Dansekunstnere må betale seg ut av koronakrisen selv

– Det stemmer, jeg har måttet bruke egne midler for å holde det gående denne våren med korona, sier Thomas Talawa Prestø til Dagsavisen. Han er kunstnerisk leder for ett av landets største, faste dansekompanier, Tabanka Dance Ensemble. De er dessuten landets eneste afrikansk-karibiske ensemble, som kom på banen i 2007. Etter nedstengningen av kulturlivet 12. mars mistet Tabanka oppdrag for rundt 700.000 over natten.

– Det gjør noe med budsjettet og evnen til å betale dansere, som er avhengige av den inntekten. Det har vært en veldig tung vår for Tabanka, med mange store og små utfordringer. Danseelever ringer til meg og gråter og aner ikke hvordan framtida deres ser ut, sier Prestø til Dagsavisen.

Les også: Danser seg inn i nytt hus

Gråsoner

Prestø, som selv har karibiske røtter, har spesialisert seg på karibiske og afrikanske dansestiler. Han forteller at han har arbeidsgiveransvar for i alt 12 dansere, flere med flyktningbakgrunn, som mangler nettverk og familie og dermed står ganske alene når krisen rammer.

– Vi er også tvunget til å organisere oss slik at danserne ofte er selvstendig næringsdrivende, som fakturerer hovedkompaniet. Dermed kommer vi ikke under kompensasjonsordninger for faste utgifter. Kompaniene havner i en gråsone, og danserne havner i en gråsone. Selv har jeg prøvd å holde hjula i gang med nettforedrag og online-danseklasser. Jeg begynner å nærme meg utbrent nå, sier Prestø.

Slår alarm

Men Prestøs fortvilte situasjon er ikke den eneste grunnen til at det uavhengige fagforbundet Norske Dansekunstnere nå slår alarm. Statens generelle ordninger for inntektssikring og kompensasjoner under koronakrisen fanger ikke opp danserne, mener de.

– Dansekunstnerne treffes ikke av regjeringens kompensasjonsordninger, sier forbundsleder Kristin Karåla Øren, som forklarer det med dansekunstnernes variable kombinasjonsinntekter og dermed komplekse økonomi. Dette gjør det vanskelig for Nav å vurdere hva de har krav på.

– Dansekunsten som kunstform er ekstra utsatt fordi rammevilkårene er så uforutsigbare. Det har blitt veldig tydelig for oss i koronakrisen, sier Øren.

Bruker egne penger

Øren og forbundet viser til en ny rapport fra Menon Economics og BI Centre for Creative Industries, som tar for seg koronakrisens virkninger for kulturlivet. Der går det fram at Thomas Talawa Prestø slett ikke er den eneste kunstneren som har måttet betale for koronakrisen selv. Hele 86 prosent av danse- og scenekunstnere har hittil dekket sine inntektstap under koronakrisen med egne, oppsparte midler, viser rapporten. Dette viser igjen at det er behov for nye og mer treffsikre ordninger, mener Norske Dansekunstnere. Ettersom de fleste dansekunstnere jobber i det såkalte frie, prosjektbaserte feltet, mottar de gjerne kunstnerisk støtte fra offentlige instanser, som Norsk kulturråd. Derfor appellerer forbundet nå til kulturminister Abid Raja (V) om å øke bevilgningene til Norsk kulturråd, som forbundet mener er «selve hjertet i kretsløpet for dansekunstnerøkonomien i Norge».

Ikke nok

Kunstnerisk leder Thomas Talawa Prestø støtter forslaget om å styrke Kulturrådet, men mener også at det må mer til.

– Mange dansere faller utenfor og får ikke støtte gjennom Kulturrådets ordninger, sier Prestø.

– Å styrke Kulturrådet alene er derfor ikke nok, de klarer ikke å fange opp alle de dansekunstnerne som nå sliter. Du kan styrke Kulturrådet så mye du vil, men de danserne vil ha det like tungt. Kulturrådet må dessuten jobbe mye mer med sitt mangfoldsarbeid, mener Prestø, og understreker Tabankas posisjon som eneste kompani i Norge med bare «melaninrike» utøvere.

Les også: Raja med ekstramidler til dansere og skuespillere