Dagsavisen trosser trenden

- Vi lager en avis som mange lesere i Norge vil ha, og det er vi selvsagt veldig stolte og takknemlige for, sier sjefredaktør Kaia Storvik, som peker på at Dagsavisens nysatsing i Drammen, Dagsavisen Fremtiden med en del lokalt innhold, er en viktig årsak til den stabile opplagsutviklingen.

Men også hovedavisen klarer seg godt med en marginal nedgang på bare 238 aviser, under 1 prosent. Til sammenligning falt Aftenposten med 5,2 prosent eller 11.955 eksemplarer, mens løssalgsavisene Dagbladet og VG går tilbake med 11,7 prosent.

- Det er klart det er gledelig for oss at vi har langt bedre utvikling enn kjempeaviser som VG, Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv. Dagsavisen har en liten, engasjert redaksjon der alle står beinhardt på hver dag for å sørge for å gi våre lesere en fullverdig avis. Vi tør å ta standpunkt. I en tid der mengden informasjon er overveldende, prioriterer vi og velger ut det som faktisk er viktig. Det setter våre lesere pris på, sier Storvik.

Også økonomisk har Dagsavisen snudd trenden de siste årene, etter mange år med røde tall.

- Vi kan rapportere om flere millioner kroner i driftsoverskudd for andre år på rad, sier Eirik Hoff Lysholm, administrerende direktør og redaktør i Dagsavisen.

Mobil avisvane

Etter at publikums avislesing og mediehusenes annonseomsetning har flyttet seg fra papir til nett i mange år, har medievaner og annonsesalget det siste året handlet mer om smarttelefoner, viser ferske tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). I fjor økte avislesing på mobil med 41 prosent, og samtidig økte annonsesalget til aviser på mobil med hele 324 prosent. Det er slike tall som gjør at internasjonale mediehus har vendt blikket mot Norge. Det forteller Geir E. Engen, fagsjef for digital utvikling i MBL.

- Vi er på mange måter digitale innovatører. Bransjeorganisasjoner og store medieaktører i andre land følger med på det norske markedet, nettopp på grunn av det norske mediehus gjør på det digitale området. Norge er et levende laboratorium, som har en smarttelefonutbredelse på 80 prosent, mens 50 prosent av oss har tablet, og 40 prosent av norske husstander både har smarttelefon, nettbrett og PC hjemme. Slike tall ser man ikke andre steder i verden, sier Engen.

Digital medvind

Samtidig som norske avisers papiropplag gikk ned med 4,4 i fjor, mot 3,6 i 2012, økte lesingen av nettutgavene som MBL måler med 5,5 prosent. Den nye statistikken forteller også at nordmenn stadig er blant de mest avislesende folkeslag i verden. Daglig selges det 2 millioner aviser. 70 prosent av oss leser fortsatt en papiravis daglig, og MBL ser positivt på norske avisers overgang til digitale plattformer. De såkalte e-avisene vokste med 90 prosent fra 2012 til 2013. Selv om disse e-avisene bare utgjør 2,4 prosent av mediehusenes totalopplag for 2013, er dette tegnet på de nye tidene, mener fagsjef Engen i MBL.

- De digitale abonnementene vil øke i antall etter hvert som flere aviser - som blant annet Aftenposten gjorde nylig - innfører restriksjoner på den åpne nettavisen, og tilbyr digitale abonnementer. Erfaringene som Fædrelandsvennen og Hallingdølen har gjort, viser også at det er kombinasjonen av papir- og digitalabonnement sammen som gir best utslag. Tallene for 2013 viser at Fævennen og Hallingdølens opplagstall er stabile, mens andre aviser som baserer seg på å ha abonnementsavis på papir og åpent nett hadde større opplagsnedgang. Hvor stor andel av inntektene som avisenes digitale utgaver gir, vet vi mer om i mai, sier Engen.

Han våger ikke spå når den omtalte digitale overgangen fra papiravis til digitale aviser vil være en realitet på det norske markedet, ei heller si noe om hvor stor andel av norske avisers opplag som vil være i digitalformat på denne tida neste år.

- Det jeg kan si er at de fleste norske aviser som ikke er i en nasjonal konkurransesituasjon, har mer enn fem år på seg til å bli heldigitale, sier Engen.

reidar.spigseth@dagsavisen.no