«Chernobyl»: Vår tids viktigste TV-serie

«Game of Thrones» skulle bli vårens store TV-snakkis. Så smalt det i Tsjernobyl.

«Chernobyl» forteller den ekstreme historien om tidenes atomkatastrofe, da en reaktor eksploderte i Tsjernobyl for 33 år siden. Serien har vakt mer oppsikt og blitt mer omtalt enn noen kunne forvente – selv om den altså er en svært godt laget dokumentarhistorie i drama-format.

Den fem episoder lamge HBO-serien har skremt og fascinert, opplyst mange og provosert noen. Før pinse var «Chernobyl» den mest populære på bruker-ratingen til Internett Movie Database (IMDB), som er et godt barometer på stemningen der ute. Der ligger «Chernobyl» nå over evig klassiske «Breaking Bad».

Serien, som er regissert av svenske Johan Renck og innspilt på et gammelt kjernekraftverk i Litauen – identisk med det som eksploderte i Tsjernobyl – er helt uventet blitt mer populær enn HBOs fantasy-mammut som «alle» trodde skulle prege TV-snakket i lange tider med en ekstremt hypet og etterlenget serieavslutning.

Les også: «Chernobyl»: Skrekk og advarsel til terningkast 6

Drager og krig i «Game of Thrones» er i stedet fullstendig overskygget av virkeligheten, og sjelden har en TV-serie hatt så stor gjennomslagskraft som «Chernobyl». Vestlige medier skriver at den har vakt oppsikt i Iran, hvor en presidentrådgiver har rost serien. I India har den skapt online-debatt om Bhopal-katastrofen igjen. Serien har blitt så populær at den er en torn i øyet på enkelte russere, den mektige nasjonen hvor noen har bestemt at historien om Tsjernobyl-katastrofen må bli fortalt på russisk også.

I motsetning til den amerikansk/europeiske TV-produksjonen (les: vestlige propagandaserien), skal russernes versjon etter sigende bli en spionhistorie om hvordan KGB før eksplosjonen prøver å stoppe en CIA-agent som jobber undercover inne på Tsjernobyl-anlegget. Hvorvidt selve kjernekraftulykken og dens ekstreme konsekvenser får en stor rolle i denne versjonen, vites ei. 

I virkelighetens verden har «Chernobyl» vakt forskrekkelse og forundring hos ung og gammel, både hos dem som aldri har hørt om den, men også folk som ikke har kjent hele historien. For oss gamle nok til å huske aprildagene 1986, forteller serien at katastrofen kunne vært betraktelig verre – både i øst og Vest-Europa, enn det vi ble forespeilet den gangen. 

Serien er også en nyttig gjenoppfrisking om tid da verden var nærmest delt i to i kald krig, om da kommunistenes jernteppe delte Europa, i øst mot vest, i NATO versus Warszawa, ekstrem-kapitalisme mot gammelkommunisme. Den gang fortiet kommunistpampene i Kreml katastrofen, selv om det kostet mange mennesker i nærområdet livet. De holdt den hemmelig for omverden til den ble avdekket av svenske kjernekraftarbeideres egne målinger.

Les også: Stellan Skarsgård i stordrama på HBO: – Minner om klimakrisen (DA+)

Den gang fortiet kommunistpampene i Kreml katastrofen, selv om det kostet mange mennesker i nærområdet livet. De holdt den hemmelig for omverden til den ble avdekket av svenske kjernekraftarbeideres egne målinger. 

Da hadde det gått dager siden den voldsomme eksplosjonen i reaktor fire i det ukrainske anlegget ved Tsjernobyl, og værforholdene sørget for å spre radioaktive skyer over Skandinavia og Vest-Europa. Mediene ga beskjed om at vi burde holde oss inne om det regnet. I flere år ble det frarådet å spise kjøtt fra nord i landet og fisk man fikk på fjelltur. I mange vestlige land ga myndighetene beskjed om at ungene måtte holdes inne disse aprildagene i 1986.

Vi lærte at det fantes mange kjernekraftanlegg som var en fare for oss, selv om de lå i land langt unna. Vi lærte om becquerel, jod-tabletter, isotoper og cesium-137. Samtidig er serien også en nyttig innføring i sovjetkommunismens vesen, slik den beskriver hvordan det sovjetiske maktsystemet var mest opptatt av å beholde makt. Å innrømme at ulykken var skjedd var å påstå at sovjetiske systemet hadde svakheter, noe som var tilnærmet landsforræderi.

Seriens gjennomslagskraft har ført til at stråleeksperter og kjernefysikere får snakke i radio og aviser om strålingsfare, becquerel og cesium igjen. Ekspertene har gitt «Chernobyl» ros for å være temmelig realistisk i sin virkelighetsbeskrivelse. NRK forteller også at Tsjernobyl fortsatt gjør seg gjeldende i Norge. Over 30 år etter må 37 norske kommuner i nord gjøre tiltak som reduserer radioaktive forurensning i rein- og sauekjøtt. Det må de fortsette med i tiår.

På Twitter spør folk om hvor man får kjøpt jod-tabletter, og forteller at denne historien er så sterk at de må ta pause. En eksilrusser beskriver serien som terapi etter oppveksten i Sovjet. Et ukrainsk selskap som tilbyr organisert turisttrafikk inn og ut av et forlatt, folketomt Tsjernobyl opplever en ekstrem pågang av vestlige turister som vil på katastrofetur.

Eksplosjonen den 26. april 1986 skjedde ironisk nok da det ble gjennomført en sikkerhetssjekk som var flere år forsinket. Da alarmene gikk forsøkte noen ansatte å stoppe testen, men en ambisiøs, arrogant vaktleder insisterte den skulle gjøres. Da en reaktor gikk i lufta skyldte han på alle andre.

Les også: Disse TV-seriene kan du glede deg til (DA+)

«Chernobyl» har blitt svært godt mottatt av TV-kritikerkorpset. Den fikk også terningkast seks av undertegnede i Dagsavisen, for måten den enkelt, gripende og dokumentarisk gjenforteller skrekkhistorien fra virkeligheten. De brutale øyeblikkene er mange. Her var det frivillige som med viten og vilje ofret seg for å stoppe utslippene av ekstremt høye radioaktiv stråling, som drev en hjelpeløs kamp mot en usynlig, overmenneskelig og dødelig kraft. Innsatsen forhindret at større deler av Ukraina og omegn i all overskuelig framtid – slik Tsjernobyl er i dag, og at store jordbruksområder ikke ble ødelagt. Noen av dem måtte begraves i betongstøp.

Seriens gysende virkning kan forklares med at den ikke etterlater noen tvil om at når ulykker av denne dimensjonen skjer, er menneskeheten virkelig ille ute.

At historien om en kjernekraftkatastrofe fra 33 år siden gjør så sterkt inntrykk i dag, har også å gjøre med at den skildrer et myndighetsvesen og mennesker som velger å ikke handle etter realitetene, men heller protestere mot vitenskapens og ekspertisenes råd og advarsler for egne privilegiers skyld. Det samme bildet kan brukes om våre egne myndigheters skalting og valting med menneskehetens skjebne når det gjelder klimakrisen og jordas framtid.

I sovjetsystemet anno 1986 var det én forsker, Valery Legasov, som påpekte at hele den sovjetiske kjernekraftindustrien hadde (livsfarlige) feil og mangler. Dette tvang myndighetene til å bygge om rikets kjernekraftanlegg. Takken den gang var at han ble vanæret av myndighetene og forfulgt av KGB til han tok sitt eget liv på toårsdagen for katastrofen. Han ble først viet heder posthumt av Boris Jeltsin i 1996. Den tapre Legasov vil nok mest sannsynlig ikke få en helterolle i russernes propaganda-serie.