– Charlie Hebdo preger oss fortsatt

– Charlie Hebdo preger oss fortsatt. Angrepet tok trusselen mot journalister nærmere oss, sier Reidun Nybø, konstituert generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

109 journalister ble drept på jobb i 2015, viser ferske tall fra Det internasjonale journalistforbundet, IFJ. Spesielt for 2015 er at vestlige land utenfor krigssoner markerer seg mer enn tidligere i statistikken.

Ifølge IFJ ble det drept 16 journalister i Europa i 2015. Samtidig varsler organisasjonen Reportere uten grenser om synkende grad av pressefrihet i Europa.

LES OGSÅ: Over 100.000 markerer støtte for Charlie Hebdo

– Fryktelig alene

I morgen er det ett år siden det blodige angrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo. De gjenlevende i redaksjonen har nylig gitt uttrykk for at de hadde håpet at flere ville drive religiøs satire. Det skjedde ikke, mener de.

– Vi føler oss fryktelig alene, sier økonomisjef Eric Portheault til nyhetsbyrået AFP.

– Ingen vil kjempe sammen med oss siden det er farlig. Du kan dø av det.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, forstår at redaksjonen kan føle seg alene.

– Men solidaritet uttrykket ved at flere gjør seg sårbare tror jeg ikke man kan forvente. Vi så med Jyllandspostens valg om ikke å fornye sin aktivitet i forbindelse med angrepet, hvilke enorme omkostninger det har for en redaksjon, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flest drepte

• Også journalister fra Ukraina, Aserbajdsjan, Polen og Tyrkia er blant de drepte i Europa i 2015, men Charlie Hebdo-terroren setter det største sporet: Med 11 drepte.
• Det gjør Frankrike til det landet med flest drepte journalister i fjor, tett etterfulgt av Irak og Mexico, ifølge IFJs statistikk.

Organisasjonene som står bak de ulike statistikkene over drepte journalister registrerer noe forskjellig, og Reportere skriver i sin årsoppsummering at det var 8 drepte i Charlie Hebdo-angrepet, da de har unnlatt å regne med personene som ikke arbeidet journalistisk.

Høyere sikkerhet

Reidun Nybø ser tilbake på et år med møter og konferanser om ytringsfrihet, og en SKUP-konferanse (konferanse om gravende journalistikk, journ.anm.) med bevæpnet politivakthold.

– Det er vanskeligere for journalister i både Russland og Tyrkia, og Charlie Hebdo-angrepet brakte dette enda nærmere oss. Det siste året ser vi at mediehus og presseorganisasjoner også i Norge har innført flere sikkerhetstiltak, som vakthold og sikkerhetssluser. På en måte er det et paradoks at mediehusene som ønsker mer åpenhet nærmest blir fysisk vanskeligere å komme inn i enn en ambassade, sier Nybø. Hun mener imidlertid norske medieorganisasjoner har blitt mer profesjonelle med hensyn til å håndtere sikkerheten til journalister.

En undersøkelse som ble publisert i fjor av Arbeidsforskningsinstituttet og forsker Aina Landsverk Hagen viser at flere norske journalister opplever seg truet. Ifølge undersøkelsen oppgir omtrent halvparten av de spurte journalistene og redaktørene at de har blitt utsatt for trusler, sjikane eller hets. En av fire har blitt direkte truet, og en av fem opplever seg kneblet.

LES OGSÅ: Blandede reaksjoner på Charlie Hebdo

Norge nummer to

Norge var i 2015 rangert som nummer to i Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Den internasjonale organisasjonen uttrykker bekymring over at pressefriheten i Europa generelt er på vei nedover, og skriver dessuten følgende om Norge: «Det er en vedvarende bekymring rundt kapasiteten i norske medier for å takle sensitive og viktige spørsmål. Mediene er frie, men hvordan bruker de sin frihet?».

- Jeg har ikke inntrykk av at terroren har ført til noen endring i holdningen rundt publisering. Men vi ser jo at Jyllands-Posten, som har blitt utsatt for hardt press, er ærlige på at det har fått konsekvenser for dem, og at det har slitt dem ut, sier Nybø.

Stavrum er delt i synet på konsekvensene av Charlie Hebdo-angrepet.

– Jeg tror angrepet har gjort mange journalister redde. Men avistegningen har ikke fått noen større rolle redaksjonelt, og digitalt er den så godt som fraværende. Dette har ikke Charlie Hebdo endret på. Drapene har heller ikke ført til mer religiøs satire. Debatten om ytringsfrihet, religion og kultur har imidlertid blitt stødigere, og angrepene har vist oss verdien av å ha ytringsfrihet. Men om den blir brukt i alle sine ytterpunkter er jeg ikke så sikker på, sier hun.