Multikunstneren Carl Nesjar var aktiv til det siste. Her er han fotografert i sitt atelier på Bøler i 2010. FOTO: MIMSY MØLLER

Carl Nesjar 1920 – 2015: En kunstnerklippe mellom vann og stein

Carl Nesjars ettermæle er bestandig som steinmaterialet han arbeidet med.

Kultur

 

MINNEORD

Han var uten like innen norsk kunst, som maler, grafiker og fotograf, som skulptør og billedhugger på internasjonalt plan, berømt for sitt 17 år lange samarbeid med Pablo Picasso. Det startet med utsmykningen av Regjeringskvartalet i Oslo og Y-blokka spesielt. Det siste Carl Nesjar måtte oppleve før han i pinsen døde nær 95 år gammel, var at livsverket han skapte sammen med Picasso på forespørsel fra arkitekt Erling Viksjø ble besluttet revet av Regjeringen. Det skjer i kjølvannet av reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal etter terrorbomben 22. juli 2011, der Høyblokka, også den utsmykket av blant andre Nesjar, skal få stå. Det er presisert at Picassos kunst i Nesjars utforming og pionerarbeider i betong og sandblåst naturgrus skal bevares, men revet ut fra sin opprinnelige visuelle betydning og funksjon risiker man at rivningen blir en ny skamplett innen norsk kulturbevaring og en rasering av ett av Oslos og Norges mest betydningsfulle kunstverk. Nesjar selv hadde store vanskeligheter med å forstå beslutningen.

Det finnes for øvrig mange landemerker etter Carl Nesjar, som påminner oss om hans opphav og betydning for fellesrommene. Hans monumentale helårsfontener finnes i en rekke byer, som Vikingskipet på Hamar og ved Radiumhospitalet i Oslo. Prismefontenen står i Moss, mens på Strømsø elvepromenade i Drammen står en av hans siste versjoner av «Kloden» og speiler fontenen i hans første hjemby Larvik. Kunstneren kom til verden på Brunlanes 6. juni 1920, men skiftet senere ut familienavnet Carlsen med Nesjar etter det norrøne navnet på kyststrekningen i Vestfold der slaget mellom Olav Haraldsson og Svein Jarl sto i 1016. Svabergene og kystlinjens årstidsskifter og naturen her skulle få varig innvirkning på hans kunst. Han vokste opp i Larvik og i Brooklyn i New York. Her fikk han sin første kunstutdannelse på Pratt Institute, og dermed også et møte med Roosevelts New Deal-politikk som satte individet i sentrum for sin reformpolitikk.

Under krigsårene studerte Nesjar under blant andre Matisse-eleven Jean Heiberg, som sto i sterk opposisjon til NS-dominansen på datidens norske kunstsyn. Kritikeren og historikeren Meyer Shapiro ble en tydelig inspirator for hvordan Nesjar tolket kunsten ut fra plasseringens sosiale og økonomiske samfunnspåvirkning. På 1950-tallet bodde han i Paris og i Catalonia sammen med Inger Sitter (1929 – 2015), som han den gang var gift med. Dette bidro til en solid kunstfaglig ballast fra Europa og USA, og i de antifascistiske kunstnermiljøene på den spanske nordkysten skulle han ytterligere preges av modernismen og det abstrakte, ikke minst innen grafikken. Dette var inspirasjonskilder på vei mot å bli et offentlig navn i Norge, som en pådriver av den abstrakte kunsten som ga han og øvrige medlemmer av gruppen Terningen – Inger Sitter, Jakob Weidemann og Gunnar S. Gundersen - et gjennombrudd gjennom egne utstillinger og Høstutstillingen. Dette førte til flere store offentlige oppdrag, hvorav utsmykningene i Regjeringskvartalet, basert på Picassos skisser og modeller på 50-tallet, ble ett av de første.

Selv om Picasso gjerne nevnes først, var han selv aldri i Norge. Det var Nesjar som sto for utformingen, og samarbeidet mellom de to skulle fortsette i en årrekke. En utstilling på Picasso-museet i den spanske kunstnerens hjemby Malaga i 2009 viste en imponerende variasjon i arbeidene de utførte sammen. Konkret kan de ses i Halmstad i Sverige, på Princeton-universitetet i USA og i New York, med statuen «Portrait of Sylvette». Men ikke alle var like begeistret for de to kunstnernes storslagne «Sylvette»-statuer, som blant annet kan beskues i Kristinehamn i Sverige. Mest kjent er den opprivende krangelen i Nesjars fødeby Larvik rundt oppførelsen av statuen, som bokstavelig talt endte i ruiner etter flere tiårs dragkamp. Carl Nesjar ble uansett strid æresborger av Larvik, en av flere betydelige utmerkelser han mottok med kommandør av St. Olavs Orden som den høyeste. Han bodde og hadde atelier i Kunstnerboligene på Bøler i Oslo der han arbeidet til det siste. Et annet landemerke i sandblåst betong i Oslo er Bakkehaugen kirke, skapt i samarbeid med Kaj Fjell.

Maleren, grafikeren og fotografen Carl Nesjar var merket av vannets skapende kraft og uforutsigbarhet. Han kjennetegnes gjennom sine svaberg, og blåtonede verker med sjø og vinterlig brodd, der samspillet mellom kunstens og naturens luner og svingninger blir sterkt gjenkjennelig i hans motiver. De var ofte hentet fra det det norske kystlandskapet, i det som vann og is gjennom millioner av år har skurt ned til det som i Nesjars øyne er både abstrakt og nonfigurativt. På Y-blokkas gavl ut mot Akersgata møtes Picassos og Nesjars felles utgangspunkt i to kystbyer fjernt fra hverandre, med motivet «Fiskerne» som Nesjar må ha følt seg hjemme i. Sammen med «Måken» i Y-blokkas foajé vil nå slaget om Nesjars kunst bli et sentralt element i hans ettermæle. Han rakk på kraftfullt vis å si hva han selv mente om den planlagte rivningen, slik han alltid kjempet for friheten i kunsten. Kanskje var det en mening bak hans valg den gangen han valgte familienavn etter Norgeshistoriens første daterte sjøslag ved Nesjar på Vestfoldskysten.

LES OGSÅ: Multikunstneren Carl Nesjar er død