Bylarmlivet går sin gang

Ettermiddagen begynner i det store teltkomplekset på Youngstorget, enda et sted som er så hipt at man ikke kan få drikke verken for penger eller betalingskort. En ny app har gjort bartenderne overflødige. Vi kan få en ny generasjon musikkinteresserte som ikke skjønner rekkevidden av Splodgenessabounds geniale 1980-hit «Two Pints Of Lager And A Packet Of Crisps, Please». Barens betydning for rockens utvikling bør ikke undervurderes. Nå er begge deler utrydningstruet, i hvert fall på Bylarm.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Jeg trengte uansett ikke noe å drikke der og da. Det var moro nok å høre etter mens Daniel Kvammen og Odd Nordstoga i Tono-loungen ble intervjuet av Askil Holm, om kunsten å lage de beste sangene. Kvammen trakk fram Nordstogas «Farvel til deg» som en av de sangene han gjerne skulle krevet selv. Nordstoga avslørte at den først het «Farewell To Bath». Siden ingen andre hadde tilleggsspørsmål benyttet jeg anledningen til å høre om han har forandret sin tidligere forklaring om at sangen handler om et bilvrak? Jo, det var visst et bilvrak der et sted, men det var nok et annet forhold som også spilte inn. Om fortelleren i sangen virkelig er så fornøyd som han høres ut, er fortsatt et åpent spørsmål. Dette kan godt bli et helt seminar i seg selv. Bylarm er full av utenlandske delegater som ikke forsto noe av alt dette, og som heller konverserte seg imellom, i en tone som fikk dem til å høres ut som verdensvante Bylarm-veteraner. Men hvor var de da den unge og lovende Nordstoga spilte med Something Odd på Bylarm i 1998?

Les også: Bylarm i gang

Før larmen brakte ordentlig løs søkte jeg tilflukt på en liten mottakelse der jeg ble trengt opp i et hjørne, der de oppbevarte flaskene, sammen med selveste Hellbillies. Mens vi sto der og skulte på alle de unge og lovende som håper å komme seg opp og fram i musikkbransjen snakket jeg med bassisten Arne Sandum, som nærmer seg 70, og neste lørdag spiller sin siste konsert med gruppa, på Sentrum Scene. Han innrømmer at det blir rart å se Hellbillies komme tilbake med ny bassist, nye sanger og nye konserter, men er glad for at han ikke lenger trenger å komme seg opp og fram i musikkbransjen. Brødrene Haugen var skjønt enige om at de færreste vil komme seg opp og fram hvis de ikke begynner å synge på norsk. Men nå er det på tide å komme seg på konsert:

På John Dee tar de fortsatt kort i baren. Mette Henriette spiller saksofon så sart og stille at pipingen fra kortterminalen er den eneste larmen som er å høre. Oppe på Gamla er det også blitt jazzklubb, der med Fredfades + Eikrem, litt sånn groovy jazz som det var mye av på Blå på slutten av 90-tallet, Denne følelsen var det godt å komme tilbake til i 20 minutter i 2016. På Verkstedet spiller Unnveig Aas noe som nesten er countrymusikk. Den eneste i sin sjanger på Bylarm, bortsett fra den mer kjente Monica Heldal, men for at ingen skal få for mye av det gode opptrer hun et annet sted samtidig.

I løpet av 90 minutter etterpå fikk jeg med meg både Agy og Ary. Jeg er ikke sikker på om alle disse korte designerartistnavnene alltid er hensiktsmessige. Men Ary har i alle fall allerede fått så mye oppmerksomhet at hun stappet Rockefeller helt fullt. Det er lett å skjønne den store fascinasjonen. Sangene er spennende, hun strålte på scenen, og spilte godt opp til sin gitarist Fay Wildhagen. Men lyden ble overveldende mot slutten, og en pålitelig kilde fra Adresseavisen var overrasket av hvor mye mer det har blitt rundt sangene hennes de to ukene som er gått etter Bylarm-utfordreren Trondheim Calling. Mye er ikke alltid mer.

Vi iler videre til Sentrum Scene, der den også mye forhåndsomtalte DePresno fra Bergen kommer med kveldens fineste overraskelse, en versjon av «Catch The Wind» i påvente av Donovans besøk på Bylarm lørdag. DePresno har fine sanger selv også. Og så ender den første kvelden på Bylarm så godt som den kan: I kø utenfor Gamla for å høre Gundelach, som er så ettertraktet at vi aldri kom helt innenfor døra. Det er noe eget med å stå i kø utenfor Gamla og bare nesten høre Det Nye Store, slik vi også måtte finne oss i med Aurora Aksnes i forfjor. Når Gundelach spiller på Sentrum Scene lørdag kveld er det godt håp om å få se ham på ordentlig.