Arno Vigmostad (t.v.) og Arnstein Bjørke er stolte av å være Norges fjerde største forlag. FOTO: MARIT HOMMEDAL/NTB SCANPIX

Bygger katedraler med børsstøtte

Som 13-åring pugget Arno Vigmostad Bladkompaniets bedriftshistorie. 30 år senere har han og kompanjong Arnstein Bjørke kjøpt hele kompaniet. Med mer.

– Jeg var et sånt bråmodent barn som leste alt mulig, ofte før jeg helt forsto alt jeg leste. På folkebiblioteket på Vanse der jeg vokste opp, kom jeg over boka «Fra Rudolf Muus til Morgan Cane», en bedriftshistorie for Bladkompaniet. Den leste jeg så mange ganger at jeg kunne den på rams. Da jeg reiste fra Lista flere år senere, stjal jeg den. Jeg var bibliotekets eneste låner av boka noen sinne, og tenkte at denne kan jeg ikke klare meg uten. Det er den eneste boka jeg noen sinne har nasket. Jeg var 13 år.

Arno Vigmostrand ler i telefonen.

– Schibsted kjøpte Bladkompaniet i 1999, nå har vi kjøpt Schibsted. Så du kan si sirkelen er sluttet.

LES OGSÅ: Vil bli e-bokgigant

Fjerde størst

Med på kjøpet fikk nevnte Vigmostad og kompanjong Arnstein Bjørke, som er mennene bak forlagssuksessen med det ikke overdrevent oppfinnsomme navnet Forlagshuset Vigmostad & Bjørke, ebokhandelen ebok.no. Forlagshuset er blitt fjerde største i Norge, etter CappelenDamm, Gyldendal og Aschehoug. Innen akademiske titler er de tredje størst.

– Vi har vokst dels gjennom oppkjøp, dels gjennom å bygge oss opp. Vi bygger hele tiden, hver dag. Forfatterskap og redaksjoner. Men det siste er det jo ingen som bryr seg med å skrive stort om, sier Bjørke.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Venter på å danse

Og har rett i det. Den typiske avisoverskriften for Vigmostad & Bjørke har det siste tiåret inneholdt ordene «kjøper» pluss navnet på en tidligere konkurrent.

– Vi har bare et begrensa antall år på jorden. Det tar lengre tid å bygge opp fra bunnen av, enn å kjøpe ferdigvare, sier Vigmostad.

– Men vi kjøper alltid i tråd med våre egne langsiktige planer. Vi har anledning til å være tålmodige, vente til selgeren byr opp til dans. Det kan ta år, sier Bjørke, med henvisning til at de alltid kjøper uten å ta opp lån.

– Alt drives av våre interesser. For eksempel dette at vi eier halvparten av vinmagasinet Vinforum. Det er på grunn av interesse. Vi hadde allerede gitt ut en del vinbøker, og tenkte «hvorfor ikke», sier Vigmostad.

Han er særlig glad i madeira.

LES OGSÅ: Erstatter Oslo bokfestival

Vitaminrikt 2007

Arno og Arnstein møttes på Handelshøyskolen i Bergen (NHH) i 1988, og stiftet forlag allerede i 1990, før de var uteksaminert fra NHH. Forretningsideen i starten var enkel: Eksamensforberedende hefter for gymnaselever, solgt til bokhandlere fra telefonkiosken utenfor Bjørkes studenthybel. I 1992 ble Fagbokforlaget etablert. I 2005 kjøpte de forlaget Eide, som i dag utgir bøker for Den norske kirke, og annen kristelig litteratur.

Men det var først 15 år etter oppstarten, i 2007, at ekspansjonen begynte for alvor. De to gründerne kjøpte i kjapp takt Forlaget Fag og Kultur, Grieg Multimedia, Migranorsk og Cantando Musikkforlag. De vant anbudskonkurransen om å trykke Norsk Salmebok, som siden 1821 hadde vært kristenforlaget Verbums ansvar, og om å trykke Norges Lover, som inntil da hadde vært hos Gyldendal.

– 2007, ja! Det var året vi begynte med vitamintilskudd, vitser Arno Vigmostad, som undertegner med «forlegger».

– Hehe, jepp. Sånn var det, sier Arnstein Bjørke, som bruker tittelen «bokhandler».

De eier 50 prosent hver av forlagshuset.

– Av og til klumper det seg litt sammen. Men for å si det sånn, så hadde vi fulgt godt med på våre kollegaer helt siden Arno skrev særoppgave ved handelshøyskolen i Bergen i 1993, og hadde en klar oppfatning av hva vi ønsket oss. At mye åpnet seg akkurat i 2007, var litt tilfeldig. Men overfor ett av de forlagene vi kjøpte det året, hadde vi vært på frierføtter i ti år. Vi har en overordna plan, fortsetter bokhandleren.

LES OGSÅ: Debutant vant Rivertonprisen

Heldekkende mål

Et par år senere, i 2011, kjøpte de Piratforlaget, og ble plutselig forleggerne til etablerte og bestselgende forfattere som Anne Holt, Liza Marklund og Jan Guillou. Året etter kjøpte de Samlagets skolebokavdeling, og Tun forlag. Og i år altså Schibsted forlag, hvori opptatt Vigmostads i barndommen spesielt høyt elskede Bladkompaniet.

– Målet vårt var hele tiden å bli et heldekkende forlagshus. Om du er en engasjert person, og det er forleggere nesten alltid, så finner du alltid manus som er interessante, men som er litt på sidelinja av det du egentlig driver med. Et barnebokmanus, for eksempel, uten at man har en barnebokredaksjon. Da vekkes lysten på å starte med det.

I dag har forlaget hovedkontor i Bergen, og avdelingskontorer i Oslo, Trondheim, Volda, Gdansk og Delhi. IT-folk i India, mens polakker med mastergrad i norsk jobber med blant annet design og digitalisering.

– Vi gjør mer av verdikjeden selv enn andre forlag. Har egne designere som jobber mye grafisk, og egen distribusjonssentral her i Bergen, som håndterer over tre millioner bøker. De andre forlagene har distribusjon via eksterne selskaper. Vi har en tettvevd nærhet til alle ledd, sier Bjørke.

Egne bokhandler har de også. Studentbokhandelkjeden Akademika, pluss Studia i Bergen, ble kjøpt inn i 2014. Også de andre tre store forlagene eier hver sin kjede. Gyldendal eier hele Ark, CappelenDamm hele Tanum, mens Aschehoug har litt over halve Norli. Men å utvide til kjede med fullsortement allmennlitteratur har de ifølge Bjørke «ingen planer» om.

– Vi har den største nettbokhandelen, haugenbok.no, Akademika og nå også ebok.no – det holder det, sier han.

LES OGSÅ: Pilegrimsseier

Donald og doktorgrader

– Omsetningen har aldri vært noen sentral driver for oss. Vi har ingen kronetall å nå, sier Bjørke.

– Er du et ekte forlagsmenneske, er det bøkene og forfatterne som betyr noe. Holder man på sånn, og stadig bygger videre, så blir det flere nuller på bunnlinjen også, sier Vigmostad.

Han leser «alt», sier han, fra doktoravhandlinger til Donald.

– Fremdeles er de langt fleste titlene innom mine hender før utgivelse, selv om vi selvsagt har kvalifiserte redaktører som siler kandidater og jobber med manusene. Er man forlegger, må man aldri glemme hvor man kom fra. At det er bøkene som er det essensielle.

Han humrer i telefonrøret.

– Vi har blitt kalt forlagsbransjens svar på Knoll og Tott. Vel, nå er vi også blitt stolte utgivere av Knoll og Tott!

LES OGSÅ: Refser bokbransjen med Elling-stunt