Bønnfaller de borgerlige om boklov

Til stor applaus fra bokbransjen og forfattere la kulturminister Hadia Tajik (Ap) fram bokloven før sommeren. De rødgrønne rakk det i tide for å få til et stortingsvedtak før valget, og mange trakk et lettelsens sukk for at lovfestet fastpris på nye bøker skulle bli sikret.

Men med borgerlig flertall på Stortinget kan framtida se annerledes ut for bransjen. Samtlige av de borgerlige partiene stemte nemlig mot loven i sommer.

- Noe av det første vi vil gjøre, er å sørge for å sette denne loven til side, sa Olemic Thommessen, kulturpolitisk talsmann i Høyre til Dagsavisen da regjeringen la fram loven. Også Frp lovet omkamp om loven, og ønsker Mammutpriser hele året.

- Vi mener det ikke er viktig med såkalte smale filmer eller bøker. Det er heller ingen som kan definere hva det er, sa kulturpolitisk talsmann Ib Thomsen til Klassekampen 31. august.

- Huff. Jeg blir så forbanna, sier en oppgitt Per Petterson, når Dagsavisen spør om han frykter en reversering av bokloven.

- Redaktørene mine i England skriker ut når de hører at man i det hele tatt vurderer å fjerne fastpris på bøker. Dette har betydd bokdød i så mange andre land, sier han.

Les også: Blått kulturlys

- Ligge på nåler

Petterson er en av flere forfattere som har engasjert seg for at man skal få lovpålagt en fastpris på bøker det første året boka er i salg. Vi har hatt en slik fastprisordning i Norge også før loven ble lagt fram, men dette var en midlertidig bransjeavtale der man fikk et unntak fra konkurranselovgivningen.

- Høyre har jo sagt at de ønsker å videreføre bransjeavtalen, men den er jo bare et unntak som gjør at vi vil fortsette å ligge på nåler hele tida, sier Petterson.

Forfatter Tom Egeland er også blant dem som har frontet bokloven. Han er urolig for lovens framtid med borgerlig styre.

- Høyre har flagget at de vil omgjøre vedtaket, og får de kulturministeren er det all grunn til å frykte at bokloven ryker og at vi sitter igjen med bransjeavtalen. Får Frp kulturministeren, fri og bevare meg vel, så overlates kulturlivet til markedskreftene. Da er jeg virkelig urolig på litteraturens vegne, sier han.

Mer langsiktighet

- Vi er bare en håndfull forfattere i Norge som kan leve av bøkene våre. Det store flertallet sliter med å få endene til å møtes. Da blir det meningsløst å si som Frp at hvis du vil leve av å skrive bøker, må du bare skrive bøker som folk vil kjøpe, sier Egeland.

Forfatter og tidligere leder for Den norske Forfatterforening, Anne Oterholm, mener bokloven er bedre for forfatterne enn en forlengelse av bransjeavtalen, av to grunner:

- Bransjeavtalen er kun mellom forleggere og bokhandlere, og forfattere har bare en indirekte innflytelse. I bokloven er vi inkludert som et mål for loven, og vil dermed slippe å bli sittende på gangen. I tillegg er bransjeavtalen midlertidig, og det vil derfor herske usikkerhet rundt hva som skjer i framtida. Dette vil påvirke forfatterne, sier hun.

Mads Nygaard, konsernsjef i Aschehoug, håper en borgerlig regjering vil lytte til forfatterne, og viser også til at bokloven er basert på to utredninger.

- Jeg håper at dersom man ser behov for å gjøre noen endringer i den, at man igangsetter utredninger før man tar en beslutning. Det blir veldig uheldig dersom man skal sette politisk synsing framfor fakta, sier han.

Viktig ministerpost

En fastpris på nye bøker skal være et prissamarbeid mellom bokhandlere og forlag. Både Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen venter nå spent på hvilket borgerlig parti som vil få kulturministeren og mest innflytelse over litteraturpolitikken.

- Det blir avgjørende hvem som kommer i den stolen, og det er viktig med en kulturminister som har gjennomslagskraft, og som er sterk nok til å få gjennom god litteraturpolitikk i forhandlinger, sier leder for Bokhandlerforeningen, Trine Stensen. Hun er enig med leder i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, i konsekvensene av et eventuelt frislipp av bokpriser.

- Det er ganske godt påpekt i utredningene som har vært gjort at lavere priser på bøker vil bety mindre utvalg. Dersom man ønsker en bransjeavtale i stedet for lov, mener jeg man må utrede konsekvensene av dette, sier Einarsson.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Bokloven

I Norge har vi hatt et unntak fra konkurranselovgivningen, slik at forlag og bokhandlere har kunnet samarbeide om prising av bøker gjennom en frivillig fastprisordning. Dette for å holde bokprisene på et bærekraftig nivå.

Før sommeren kom bokloven som krever at alle forlag må fastsette en bindende pris på nyutgivelser. Fastprisen vil gjelde fram til 1. mai året etter utgivelse.

I forkant av at bokloven ble lagt fram ble det påstått at forlagsbransjen hadde for sterk innflytelse på loven, og at de sammen med bokhandlerbransjen har fått «skrive sin egen lov».

De tre største forlagene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug driver også de største bokhandlerkjedene, henholdsvis Tanum, Ark og Nordli Libris.

Kritikere hevder at bokloven vil bidra til å sementere strukturene slik at de største aktørene forblir størst.

Høyre og Frp uttalte etter at loven ble lagt fram at de vil reversere den så fort de har mulighet. Alle de borgerlige partiene stemte mot bokloven i Stortinget.

Kilde: Regjeringen, Dagsavisen, Morgenbladet