Boksegigant og sitatkonge

4

TEATER

«Great As I Am»

Av Federico Alejandro Rioboo og Cliff A. Moustache

Regi: Cliff A. Moustache

Med: Jason Nemor Harden, Maria Ima Karlsen, Amalie Eggen, Tanni Samantha Gurah, Daniel Sarr, Biniam A. Gezai, Kevin Mbugua, Samia Ahmed.

Nordic Black Theatre/Operaens scene 2

Å lage teater om livet til den amerikanske bokseren Muhammad Ali er en spennende idé. En ener i bokseringen og forkjemper for svartes rettigheter i USA på 1960-tallet, en damenes mann med verdens største selvtillit og med en rapper i blodet. En ekte amerikansk helt – som også konverterte til islam. Her er det så mye å ta av, så mye å bygge meningsfylt politisk teater på og også mye å relatere til dagens verdenssituasjon. Men akkurat det skjer ikke når Nordic Black Theatre gir seg i kast med materialet.

I en collage med spilte scener, dansesekvenser og 3D-grafikk følger vi Muhammad Ali, født Cassius Clay, kronologisk fra hans første store bokseseier i 1964 til i dag, hvor han er en eldre Parkinson-rammet mann. Det Nordic Black Theatre så først og fremst gjør, er å drive gjøn med den enorme selvtilliten og forfengeligheten Ali hadde i sin storhetstid. Her er det ikke hans egen samtid eller ettertiden som gjør ham stor, men Muhammad Ali er stor i egne øyne. En helt settes på plass, men ikke uten humor. Og lun humor er det masse av. Men jeg savner en brytning i stoffet og i fremstillingen av hovedpersonen. At Jason Nemor Harden som spiller Ali, ligner mer på Barack Obama (særlig i dress) enn på Ali selv, er for eksempel interessant med tanke på hvor fjern ideen om en svart president var på 1960-tallet. Og Ali var en av dem som banet vei for at det kunne skje senere. At Ali konverterte til islam blant annet fordi svarte og hvite kunne sitte side ved side i Mekka, i motsetning til i USA, er også en tankevekker rundt de mange ulike forestillinger om islam som råder i dag. Men her finnes ingen referanser til vår samtid og heller ingen brodd. Forestillingen er mer en slags feiring, og først og fremst er denne forestillingens Muhammad Ali mest opptatt av at han er en pen og kjekk mann. Og at han er best.

LES OGSÅ: Knockout i operaen

Muhammad Ali var i sin tid en svært talefør mann, en sitatkonge. Dette har man valgt å benytte seg av i litt for stor grad. Det virker som om samtlige replikker er basert på de sitatene som har kommet fra Ali selv, i tillegg til at flere projiseres på bakveggen. Men gode (og svulstige) sitater alene gjør ingen forestilling. De gir heller forestillingen et retorisk preg hvor det høres ut som det stadig holdes taler. Spillestilen blir ganske stiv, og det er lite å bygge en utvikling i karakterene på. Danserne er for øvrig strålende, og mange av danseinnslagene er forrykende og herlige. Det forsterker den lune feel good-stemningen som allerede finnes. Hvordan danserne understreker handlingen, er derimot mer diffust. Det er som om forestillingen består av tre atskilte deler; skuespillet, 3D-grafikken og dansen, men de tre delene kunne vært bedre sammenføyd. Så ja – dette er hyggelig og jovialt, men med tanke på hvilken historie Nordic Black Theatre forteller, er det leit å se at det er mye potensial i den som aldri får vokse til noe større.

Forestillingen spilles på engelsk.