Bøker

Viser hvordan tysk industri hjalp nazistene med penger

Tysk industri satt ikke stille og så på at nazistene tok makta. De støttet Hitler aktivt. En ny bok viser hvordan, og drar flere paralleller til nåtida.

– «Dagsordenen» beretter om en episode fra tidspunktet da nazistenes var på sin vei mot makten, og om Anschluss, nazistenes første militære seier, sier Eric Vuillard til Dagsavisen.

– Når begivenhetene blir fortalt i langsomt tempo, tar vi fra hverandre alt det ettertidens kunnskap påtvinger oss, vi frigjør oss fra det endelige resultatet, den tilbakevirkende dommen. På den måten kan vi avkle myten: Ikke bare er hendelsene unngåelige, men de største forbrytelsene kan være et resultat av høyst klossete manøvrer og elendig fomling.

Les også: Ble rike på fly til nazistene

Kjente merkevarer

Boka teller kun 116 luftige sider. Likevel klarer Vuillard i «Dagsordenen» å vise fram flere ting: For det første hvordan tysk industri ikke bare lot nazistene ture fram, men aktivt støttet dem med solide pengesummer.

Det ble bestemt i et hemmelig møte den 20. februar 1933, som Vuillard skildrer i boka. Der møtte sjefsnazistene Hermann Göring og Adolf Hitler de tjuefire mektigste tyske industrilederne, for bedrifter som eksempelvis BASF, Agfa, Opel, Siemens og Telefunken. Nazipartiet var på det punktet nær bankerott, men industriherrene kunne hjelpe. De støttet nazistene med flere millioner tyske mark. Det var en støtte til større Lebensraum, altså tyskkontrollerte områder – og en støtte til konsentrasjonsleirer der industrien kunne hente arbeidsslaver, til gasskamre de også kunne levere råvarer til, og til en «endelig løsning» på det alle uten blygsel kalte «jødeproblemet».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Anschluss

«Dagsordenen» viser dessuten hvordan Nazi-Tysklands annektering av nabolandet Østerrike i mars 1938, den såkalte Anschluss, kunne la seg gjennomføre, tilsynelatende uten motstand verken fra Østerrikes styresmakter eller fra andre land. Det er en fortelling om feige og unnvikende statsledere, både på østerriksk og på alliert side.

Og selve annekteringen, Anschluss, foregikk langt fra så elegant som den nazistiske propagandamaskinen siden har klart å gi inntrykk av. Tyskerne hadde tanksproblemer og skapte trafikkaos, de foretok slett ikke den seierrike inntogsmarsjen som siden ble den offisielle historien.

– Når vi følger Anschluss skritt for skritt, blir vi vitne til erobringens usikre bevegelser, bommertene som viskes ut av seieren. I begynnelsen er nazi-Tysklands strategi i stor grad en strategi preget av tåkelegging, av bløff. Hensikten er å lure motparten, skremme, overrumple. Anschluss er et militært angrep som i høy grad var improvisert. Det kunne ha medført at det mislyktes, men det er også en av forklaringene på hvorfor det gikk bra. Og når forsøket først har lykkes, endrer improvisasjonen karakter. Dumdristigheten blir til vågemot, forklarer Eric Vuillard.

Nåtida ligner da

For «Dagsordenen» vant han Prix Goncourt, fransk litteraturs mest prestisjetunge litteraturpris. Også norske anmeldere har vært svært begeistret for boka, med terningkast fem og seks. «Uhyggelige paralleller til i dag», skrev Dagbladets anmelder, og påpeker at boka «egentlig burde skremme vettet av oss».

Vi må åpne blikket, mener Vuillard.

– Siden andre verdenskrig hadde vi opprørt sett tilbake på historien, uten egentlig å forstå den. Vi hadde ikke selv opplevd hva det betyr å bli berøvet frihet, grunnleggende rettigheter, og hvordan man tilpasser seg en slik situasjon. Men nå erfarer vi hva det vil si, sier han.

«Sjokkerende bilde»

Forfatteren forklarer med flere eksempler.

– I Mantes-la-Jolie i Frankrike ble 150 ungdommer pågrepet 6. desember i fjor. Vi så hvordan de måtte ligge på kne i flere timer med hendene opp over hodet utenfor skolen de gikk på, omgitt av bevæpnet politi. Men vi betegnet det bare som et «sjokkerende bilde».

De 150 ungdommene var elever på videregående, som protesterte mot Macron-regjeringens utdanningsreformer, som de mente vil gjøre tilgangen til høyere utdanning enda vanskeligere for ungdom fra lavere sosioøkonomiske kår.

Les også: Hun var den første ved fronten. Gerda Grepp ble glemt.

Vikende folkefrihet

Elevene ble arrestert og måtte ligge som Vuillard beskriver. Den franske utdanningsministeren Jean-Michel Blanquer sa at selv om han var sjokkert over bildene, så måtte politiets tøffe reaksjon ses «i kontekst». Underforstått: Det var greit å ta hardt i, siden regjeringen ville slå ned på «de gule vestenes» opprør mot det de mener er urettferdig og usosial politikk ført av Macrons regjering.

– Folkefriheten er på vikende front i alle liberale demokratier. Man vedtar lover som angivelig skal styrke alles sikkerhet, som at det i Frankrike kan brukes elektronisk fotlenke uten at en person er blitt stilt foran en dommer, at unntakstilstanden er forlenget i to år, eller at folk kan holdes fengslet selv om de har sonet straffen sin. Vi burde forstå hvordan slike tiltak kommer ut av kontroll. Men vi ser det ikke, sier Vuillard.

Politisk blindhet

Det er nettopp slik valgt «blindhet» han skildrer i «Dagsordenen». Vanlige borgeres, og ledernes.

– Vi trenger fortellingen for å skjønne enkelte ting. Tall kan riktignok være isnende, noen ganger rystende, men ved å legemliggjøre historiske aktører kan vi komme nær virkeligheten på en annen måte, sier Vuillard.

Hans nyeste roman oversatt til norsk heter «De fattiges krig», om handler om et bondeopprør på 1500-tallet. Også det har en tydelig parallell til i dag, mener Vuillard.

– Urettferdig skattepolitikk har røtter langt tilbake i tid, og svært ofte har det fremprovosert en folkelig oppstand som på radikalt vis har opponert mot ulikheten mellom mennesker. For ulikhet er et generelt problem, en grunnleggende samfunnsstruktur, et onde som forverres overalt i verden, men som på ingen måte er uunngåelig, sier han.

Mer fra Dagsavisen