Vi kjøper færre bøker

Boksalget faller. Men pessimismen i bokbransjen er mindre nå enn den var i vår.

– Bildet er sammensatt. Ser vi på de litt lengre trendene, ser man at nedgangen har vart i tre-fire år nå. Særlig har oversatt litteratur, både skjønn og sakprosa, svekket seg, i noen tilfeller til fordel for norsk. Men mitt samlede inntrykk er at om ikke optimismen er større, så er i hvert fall pessimismen mindre i bokbransjen nå før jul enn den var halvveis i året, sier Vebjørn Rogne til Dagsavisen.

Han er redaktør i Bok365, et uavhengig nettsted som følger norsk og utenlandsk forlagsbransje tett.

– Halvveis i 2018 hadde boksalget falt med åtte prosent sammenlignet med samme tid i fjor. De ferskeste tallene, fra november, viser at det fallet er halvert til rundt fire prosent totalt. Så relativt sett har høsten vært lysere, sier Rogne.

Halvveis lå boksalget i 2018 an til å bli det dårligste bokåret siden 2005. Nå ligner salget mer det i 2006, som på ingen måte var noe jubelår.

Ny virkelighet

Den norske forleggerforenings statistikk over omsetningen av bøker per 30. november i år viser et fall i salget på fire prosent om man regner sammen sakprosa, skjønnlitteratur, underholdningsbøker, billigbøker, verk og serier, men holder skole- og lærebøker utenom.

– Det store bildet viser at det tidligere flate bokkonsumet går ned. Hvorfor det skjer, er nok sammensatt. Kampen om folks tid er blitt hardere. Innen historiefortellingen, enten den skjer innen skjønnlitteratur eller sakprosa, konkurrerer bøkene mot strømmetjenester på skjerm, som Netflix og HBO, og strømmetjenester for lyd. Det er en virkelighet jeg tror man bare må lære seg å leve med, sier Bok365-redaktøren.

Superbestselger

Ser man på skjønnlitteratur alene, har den falt med rundt ti prosent for norske skjønnlitteratur for voksne, og hele tjue prosent for oversatt litteratur for samme målgruppe.

For barn har den oversatte litteraturen falt med 12 prosent, mens norsk skjønnlitteratur for barn er eneste kategori med salgsvekst siden i fjor, denne på nærmere 14 prosent. Én tittel står for store deler av det hoppet: julemysteriet «Snøsøsteren» av Maja Lunde og Lisa Aisato, som så langt er trykket i 250.000 eksemplarer.

Andre år er det andre titler som ene og alene drar en hel kategori over i pluss – ofte en Harry Hole-bok signert Jo Nesbø. Men Vebjørn Rogne i bok365 går ikke med på at norsk bokbransje generelt er for avhengige av enkeltstående bestselgere.

– Det der med superbestselgere er en både-og-greie. På den ene siden er de publikumsmagneter som drar folk inn i bokhandelen. På den andre fortrenger de kanskje andre bøker som også hadde fortjent plassen. Men vi trenger den typen kommersielle lokomotiver som «Snøsøsteren» har vært i år. Jeg tror det var viktig for bokhandlene at den kom nå på høsten. Troen på at det går an å løpte en ekte bestselger er viktig ikke minst mentalt. Jeg tror alle forlagene gleder seg over Kagges suksess med akkurat denne boka. Slik optimisme er viktig, sier Rogne.
 

Her er tallene

Nedgang i nesten alle sjangere:

  • Norsk sakprosa voksne: fra 225,4 til 216,1, dvs -4,1%
  • Oversatt sakprosa voksne: fra 61,5 til 64,9, dvs +5,4%
  • Norsk sakprosa barn: fra 18,6 til 16,3, dvs -12,6 %
  • Oversatt sakprosa barn: fra 20,6 til 18,1, dvs -12,4 %
  • Sakprosa totalt: fra 326,3 til 315,3 dvs -3,3 %
  • Norsk skjønnlitteratur voksne: fra 125,4 til 113,2, dvs -9,7 %
  • Oversatt skjønnlitteratur voksne: fra 104,4 til 83,5, dvs -20,0 %
  • Norsk skjønnlitteratur barn: fra 91,5 til 104,1, dvs +13,7 %
  • Oversatt skjønnlitteratur barn: fra 81,9 til 71,6, dvs -12,6 %
  • Skjønnlitteratur totalt: fra 403,2 til 372,4, dvs -7,6 %
  • Ebøker for allmennmarkedet: fra 31,5 til 35,3, dvs +12,1 %

(Tallene viser avrundet netto-omsetning i millioner kroner. Alle tallene er fra Den norske forleggerforening.)