Bøker

Vaksinerer med vitenskap

Ekkokammer, falske nyheter og falsk «vitenskap». Aldri har det vært viktigere at ekte vitenskapsfolk står fram og står imot, sier Dag O. Hessen. Han er dobbeltvinner av årets Bragepriser.

Bilde 1 av 2

– Det kan ikke understrekes godt nok hvor viktig dette er. Når virkeligheten domineres av ekkokammer, av fake news og fake science, er det desto viktigere at noen står fram og sier imot. At noen forklarer at sånn er verden faktisk. «Derfor må vi vaksinere oss». «Klimaendringer er ekte». Vitenskapelig funderte sannheter, sier Dag O. Hessen til Dagsavisen.

Han er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Dessuten forfatteren av en lang rekke sakprosabøker for voksne og barn. En akademiker som stiller opp i intervjuer, som skriver avisinnlegg og snakker på TV – som kort oppsummert tør å mene noe om verden utenfor universitetets vegger.

Se også: Dagsavisens store liste over julegavetips til onkel og grandtante, naboen og oldemor 

På barrikadene

Dermed er han en mann som blir lyttet til. Denne uka ble Dag O. Hessen tildelt ikke mindre enn to Bragepriser, norsk litteraturbransjes hovedpris. En for boka «Verden på vippepunktet» i klassen for sakprosa. I tillegg fikk professoren den høythengende hedersprisen, som ifølge statuttene går til «en person eller institusjon som i kraft av sin gjerning som forfatter, oversetter eller i en annen rolle har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for litteratur, eller til å høyne kvaliteten på norsk skriftkultur».

– Helt uvirkelig med to priser. Men når man har noe viktig å formidle, må man våge å stå litt på barrikadene og gjøre det. Jeg tenkte det tidlig selv, at om jeg noensinne kom i posisjon, og hadde noe viktig å si, så skulle jeg bruke den anledningen, sier Hessen.

Les også: Da Douglas vokste opp, «fantes ikke» homofile. Men nå har Douglas fått revansj for mobbinga (D+)

Klimakjemper

I «Verden på vippepunktet» starter han med klimabrølet utenfor Stortinget. Så forklarer biologiprofessoren hvordan det han enkelt inndelt kaller «tekno-optimister» og «øko-pessimister» ser ulikt på klimakampen. Tekno-optimistene tror at mennesket kommer til å løse klimakrisa ved hjelp av ny teknologi. Øko-pessimistene tviler sterkt. De ønsker politiske og økonomiske tiltak som gir endringer i livsstil, industri og handel nå.

Les også: Har du fått med deg at det nå åpner et feministisk kulturhus med bokhandel i Oslo?

Hessen selv tilhører sistnevnte gruppering, innrømmer han i boka. Likevel er han optimist. Faktisk har han skrevet en hel bok, «Vi» fra 2017, som handler om at mennesket er langt bedre enn sitt rykte – at vi egentlig heller mer mot samarbeid og solidaritet enn mot spisse albuer og den sterkestes rett.

– Jeg har mye godt å si om mennesket! Vi skal ikke dømme oss selv for hardt. Bildet av mennesket som et dyr som kun karrer til seg, stemmer ikke. Men mediefortellingen forvrenger litt. Negative hendelser, krig og katastrofer fenger mer enn positive nyheter.

Les mer om «Vi»: Mennesket er bedre enn sitt rykte!

Menneskets svakhet

Det sagt, så er vi slett ikke uten svakheter. Det er en grunn til at Dag O. Hessen er opptatt av å fortelle at klimakrisa faktisk er reell, og at den pågår her og nå.

– Vår store svakhet som art, er at vi er kortsiktige. Vi stiller gjerne opp for hverandre her og nå, men makter ikke å se mange generasjoner fram. Vi klarer ikke forsake nåtida for en abstrakt framtid. Faktisk har folk forbausende kort horisont. Klimamodellene vi bruker nå, har framskrivinger til år 2100. Det er kun åtti år, men mange syns visst det er altfor langt fram til at det oppleves relevant. For ikke å snakke om 1000 år fram i tid. Men Homo Sapiens har vært på jorda i 300.000 år. Vi bør jo satse på 300.000 år til, minst! sier Hessen.

Les også: Fysikkens «hellige gral», en forbindelse  mellom det vi ser og svart materie, kan være funnet 

Korona-hjelp?

Kanskje kan koronaen hjelpe.

– Situasjonen er en annen nå enn i finanskrisa i 2008, da vi raskt var tilbake i samme spor som før. Erkjenningen er større av at vi trenger et nytt spor, og teknologien som gjør dette mulig er kommet mye lenger. Kanskje vil vi fly mindre, ha flere digitale møter, bruke lokalmiljøet og komme oss mer ut i naturen også etter koronakrisa er over. Covid-19 aktualiserer hvilken vippeposisjon vi er i. Gir oss en erkjennelse av at vi faktisk er sårbare, sier han.

Les også: Han forutså en pandemi i boka si. Men en ting gikk helt annerledes enn denne forfatteren trodde. Heldigvis

Journaler

Der har gode fagformidlere igjen en viktig rolle. Forskerne som faktisk kan noe om hvordan ting henger sammen, innen klima eller helt andre felt, må dele det de vet med verden. Med politikere, økonomer, næringsliv, og alle andre. Ikke bare med andre forskere:

– Det akademiske systemet har lenge ensidig favorisert publisering i vitenskapelige journaler. Det gir jobb og prestisje. Selv gjør jeg begge deler, skriver både vitenskapelige artikler og bøker for et allment publikum, sier biologen.

Akademia på gli

Han mener å se en positiv utvikling i akademia:

– Det er stadig flere gode fagformidlere ved de vitenskapelige institusjonene. Folk som ønsker å nå andre flere enn det snevre fagfeltet de selv tilhører. Jeg har alltid fått utelukkende positive tilbakemeldinger selv, fra mine kollegaer, for den utadrettede fagformidlingen.

Les også: I denne debutromanen er det uutholdelig varmt. På grunn av klimakrisa

– Jeg tror de fleste etter hvert ser at om faget kun holder seg i en lukket svære og ikke viser sin eksistensberettigelse ved å være del av samfunnsdebatten, så er det farlig for akademia i seg selv. Vi er lønnet av det offentlige, og må tenke litt på hvem vi er her for, sier Dag O. Hessen, som ifølge juryens Brages hederspris «i flere tiår har bidratt til å bygge en bru mellom vitenskap og allmennhet» selv.

Les også: Dette er 2010-tallets 15 beste bøker. Kanskje et tips til årets julegaver? (D+)

Brageprisene 2020

Her er resten av årets vinnere:

* Åpen klasse, nyttebøker voksne og barn/ungdom: Thomas Horne: «Den store klimaguiden», Forlaget Press

* Barne- og ungdomsbøker: Jenny Jordahl: «Hva skjedde egentlig med deg?», Cappelen Damm

* Skjønnlitteratur for voksne: Beate Grimsrud: «Jeg foreslår at vi våkner», Cappelen Damm

Mer fra Dagsavisen