Bøker

Vakkert, men svevende, om vennskap

Poetisk, dvelende, mystisk. Men hvem er denne boka skrevet for?

Dagsavisen anmelder

Ungdomsbok

«Leo sitter stille i natta og lytter etter skrittene mine. For det er bare jeg som kan slippe ham ut. Jeg løper for at mørket ikke skal merke meg. Jeg hvisker at gata må være kort å komme over. Jeg er Mei. Jeg har aldri funnet ut hvordan jeg kan se om noen er snille eller slemme.

Leos kjeller er full av natt. I hjørnet av natta sitter han og venter. Jeg er morgenen. Morgenen må være en venn».

Slik lyder hele det første kapitlet i «Leo og Mei» av Synne Lea, en bok som markedsføres som ungdomsroman.

Passer kanskje voksne

Det er åpenbart poetisk. Men også litt vanskelig å forstå. Hva vil det si at Mei «er morgenen»? Og hvorfor sitter Leo i kjelleren og må slippes ut?

Utover i boka blir det hele litt klarere. Men det tar en del tid, og krever mye av leseren. Kanskje litt vel mye av en elleve til seksten år gammel leser, som er det aldersspennet forlaget foreslår for utgivelsen. Muligens vil en voksen leser, som lettere klarer å fylle inn informasjonstomrommet mellom forteller Meis sparsommelige linjer, ha større glede av teksten.

Hemmeligheter

«Leo og Mei» er en bok om vennskap. Om å vente på hverandre, og anerkjenne hverandres ulikheter. Det handler om voksne, her representert ved Leos pappa, som er skumle uten at forteller Mei helt forstår eller klarer å sette ord på hva som gjør at de oppleves truende. Det handler om lys og mørke, natt og dag, fart og stillstand.

Dessuten om hemmeligheter, og om hva som kan skje om man ikke klarer å hegne godt nok om dem. Et stykke ut i boka skjer det noe dramatisk. Vennskapet settes på prøve, og Mei må utvikle sin egen metode for å prøve å gjøre alt godt igjen.

Poetforfatter

Synne Leas bakgrunn som forfatter av to diktsamlinger fra 2003 og 2010 skinner tydelig igjennom i hennes første barne- eller ungdoms-, eller kanskje voksen?-bok. Den er åpenbart svært godt gjennomarbeidet, i særpreget, dvelende, langsomt språk.

Mest sannsynlig vil «Leo og Mei» treffe noen lesere midt i hjertet, mens minst like mange går uberørt og litt forvirret videre.