DIKT
Olga Ravn
«Mean girl - et utdrag»
Flamme Forlag
Boksingelen «Mean girl» fra Flamme forlag er, så vidt meg bekjent, den første gjendiktningen av Olga Ravns poesi til norsk. Den originale «Mean girl» publiserte Ravn via bloggen sin i 2014. Hun trykket opp diktene sine selv og solgte samlingene til leserne av bloggen. Samlingen ble populær, og kjapt utsolgt. Noen av de diktene som var med i den originale «Mean girl» er med i den norske utgaven, i tillegg til noen bonusdikt.
Olga Ravn er blitt hyllet som et ungt talent i Danmark siden debuten «Jeg æder mig selv som lyng» fra 2010. Tidligere i år ga hun ut romanen «Celestine» som også har blitt veldig godt mottatt. «Mean girl» beskrives av forlaget som et prosjekt der dikteren har prøvd å gi slipp på all selvsensur, og diktene har unektelig noe upolert og umiddelbart over seg. Kanskje særlig de første i samlingen.
Aller best liker jeg de to siste diktene, som forfatteren selv kaller science fiction. Og særlig «Buyers remorse», som er det første av de to, og legger for dagen en virkelighet vi kjenner oss igjen i, men som samtidig er fremmed. Man får følelsen av å være i et åpent, men samtidig klaustrofobisk bybilde der inntrykkene presser seg på. Et eksempel: «Jentene fyller lommene i prøverommene og går avslappa bort./ Hallgren: «Brænd gule anus i vinternatten»: Fargene/ i COS’ sortiment/Snøen nekter å gi seg/Mengden smalltalk fra henne: noe bulimisk over det.» Jeg-et er distansert, og går igjennom et bylandskap. Setningene er en blanding av assosiasjoner og beskrivelser av omgivelser hvor all aktivitet er rettet inn mot kjøp og salg. En viss dysterhet henger over setningene og flere ganger berører assosiasjonsstrømmen voldtekt. Kanskje som en påpekning av hvordan voldtekten ofte er en nærværende bekymring for en kvinne.
I det siste diktet i samlingen, «American Idol Hunger Games» iblandes plottet fra Hunger Games med American Idols preprogrammerte replikker, andre klisjeer og kamprop. Innimellom klisjeene dukker det opp flotte poetiske setninger som understreker avstanden mellom et poetisk og et flatt språk, og mellom en poetisk og flat virkelighet, kan man kanskje si.
Som det gir seg ut fra tittelen på sistnevnte dikt, er mange av referansene i diktene samtidige og popkulturelle. Olga Ravn har og en tumblr-side og en blogg som en del av hennes litterære virke. Noen av diktene, kanskje særlig de siste to i samlingen, kan nesten sies å etterligne tumblr i sin form, også på grunn av de mange pop- eller trashkulturelle referansene.
«Mean girl» vitner om et forfatterskap som oser av kreativitet og overskudd. Selv om vi godt kan lese dansk, sier jeg ikke nei takk til flere gjendiktninger av Ravn på norsk.