NOVELLER
Kristin Hoffmann
«Arkitektens blindsone»
Wigestrand forlag
Kristin Hoffmann er oppvokst og bosatt i Stavanger, og debuterte i 2011 med novellesamlingen «Natten er et åpent rom» som ble etterfulgt av romanen «Midt på natten er et egnet tidspunkt». Årets samling «Arkitektens blindsone» består av mye fin fortellerkunst rammet inn i stram og bevisst språkbruk og elegant anvendelse av litterære virkemidler som tilbakeholdenhet, tvetydighet og undertekst.
Det er ingen spesielt muntre rom denne forfatteren inviterer leseren inn i. Her dreier det seg om mennesker som balanserer på kanten, noen ganger med sterkere lyst til død og glemsel enn liv og glede. Eller de lengter mot noe annet, noe de ikke vet hva er, eller klarer å sette ord på. Som mannen i tittelnovellen «Arkitektens blindsone», som har store oppgaver og nyter anseelse, men som likevel lever med en utilfredshet, han lengter etter noe han ikke klarer å formulere. En mann mister besinnelsen og krakelerer over en rotte som dukker opp i leiligheten hans og forsvinner bak ovnen. Fortvilelse og ensomhet, angst og uro presenteres i historier som spiller på det tvetydige og uuttalte, på avslutninger uten klare konklusjoner, på situasjoner som peker inn i skyggene. Leseren kan føle på uroen hos disse karakterene, og står tilbake med like vage svar, eller ingen svar i det hele tatt. Noen av novellene i samlingen skiller seg ut som spesielt minneverdige.
Åpningsnovellen «Godt gjemt» er klassisk i sin bruk av litterære virkemidler. Det er lett å tenke på både Torborg Nedreaas og Cora Sandel når man leser denne novellen om en eldre mann som telefonerer til sin venn for å fortelle om en mistanke han har om alvorlig sykdom. Men han klarer aldri å si hva det gjelder. Også vennen er gammel og tydelig plaget av sin alderdom. De snakker forbi hverandre, oppslukt av sitt eget, av de nære trivielle plagene. Kristin Hoffmann turnerer denne historien med kløkt og overlegen bruk av uthalingstaktikk. Resultatet er en fortelling med mye atmosfære og spenning.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Stemmene i de åtte novellene tilhører litt tilårskomne menn. De er preget av refleksjon og grubling, de hjemsøkes av drømmer og lengter etter forandring eller glemsel. To av samlingens noveller handler om arkitekter. Sivilarkitekt Torgeir Abrahamsen i «Arkitektens blindsone» lengter etter at noe stort skal skje, men vet ikke helt hva det er. Han et en respektert mann med klare ideer og verdier. Det finnes altfor mange bygninger som folk føler seg kuet og undertvunget av mener han. En historie med en overraskende slutt. I «Arkitektens blindsone II» opptrer sivilarkitekt Hermann H., en mann som har fått seg tildelt store oppgaver, men som kjenner på en «direkte ulyst, ja, en avsky mot det han hadde konstruert».
Kristin Hoffmann utforsker altså blindsonene i livet med kløkt og oppfinnsomhet. Det kan innvendes at vagheten og utydeligheten til tider kan oppleves som en barriere, eller noe ufullstendig som i novellene «Skjulestedet» og i «Folk som ikke spør». Disse novellene bæres oppe av en hemmelighetsfull, mørk stemning og har likevel kvaliteter som gjør dem leseverdige. Kristin Hoffmanns styrke er denne evnen til å pirke fram de mørklagte rommene som skjuler seg bak enhver fasade, vellykket eller mislykket.