Kultur

Trivielt om 
kjærlighetssorg

Heidi Linde har valgt seg et vanskelig tema i sin nye roman «Agnes i senga».

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Heidi Linde

«Agnes i senga»

Gyldendal

Heidi Linde imponerte med sin roman «Nu, jävlar!», som kom i fjor. Et småbyportrett der den stille desperasjon levde like under overflaten. Med høstens roman, «Agnes i senga», viser ikke Heidi Linde samme briljans. På langt nær. Kjærlighetssorg er ikke nettopp upløyd litterær mark. Men med de taktene Linde viste med sin forrige roman ville man forventet en mer original vri på et slitt tema.

Den unge kvinnen Agnes ligger i senga og pleier sin kjærlighetssorg. Hun har flyttet inn i en leilighet som tilhører faren, og som normalt er leid ut til en annen kvinne, Åse Wallander, som er på reise. Agnes kjæreste gjennom fem år, William, har forlatt henne for en annen. I åpningskapitlet ligger Agnes i senga og forestiller seg sin egen begravelse. Som kjent kan man dø av sorg. Det har hun lest i en bok. Hun forestiller hun seg hvor mange og hvem som ville komme i begravelsen. En ikke uvanlig sentimentalisering av egen elendighet, og sånn sett et godt bilde på det trivielle og gjenkjennelige i Agnes situasjon. En ramme som Linde har vist at hun kan fylle med mye spenning og ubehag, desperasjon og humor. Men i denne romanen flyter det hele altfor ofte ut i likegyldige situasjonsbeskrivelser. Og dessverre også i en forutsigelighet som ikke bidrar til å løfte spenningen i teksten.

Med velvilje kan dette betraktes som et bevisst og gjennomtenkt spill med en triviell sjanger, men Heidi Linde lykkes ikke med å gi historien den nødvendige originale vrien. Hun klarer ikke å tilføre tematikken kjærlighetssorg noe nytt og overraskende verken når det gjelder plot, karaktertegning eller stilistisk originalitet. Historien om Agnes og hennes kjærlighetssorg har fått noe uforløst og trivielt over seg. Dette er en fortelling som vi har lest mange ganger før. Her er naturligvis scener og situasjoner som enkeltvis er morsomme og underholdende. Heidi Linde kan skrive, og tidvis dukker kloa opp. Som når hun gjennom helt gjenkjennelige situasjoner og dialoger avslører sine personers selvbedrag og manglende selvinnsikt. Mange vil nikke gjenkjennende til Agnes valg og gjentakende forsøk på å tildekke en ubehagelig sannhet om seg selv og sin kjæreste. Agnes er flyvertinne, et yrke hun mer eller mindre tilfeldig faller inn i, på samme måte som hun faller inn i forholdet til William.

Ingen tvil om Heidi Lindes sympati med sin lett forvirrede og ganske overfladiske forteller Agnes. En fortelling som ikke er uten sjarm, og som tidvis er underholdende. Men det hele beveger seg i altfor mange og lange partier på et trivielt plan. Denne romanen tar aldri av. «Agnes i senga» viser hvilken vanskelig balansekunst det er å gi liv og spenning til det uglamorøse og hverdagslige. Heidi Linde har vist i tidligere bøker at hun behersker nettopp denne kunsten. Men dessverre ikke denne gangen.