Bøker

«Falken»: Tom Egeland på et sidespor

Timingen er verst mulig for en spenningsroman om et terroranslag mot trikken, men Tom Egeland unngår heldigvis sjangerens mest spekulative tendenser.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Tom Egeland

«Falken»

Capitana

Tom Egeland penser forfatterskapet inn på et nytt spor. Nye religiøse mysterier får vente mens en trikk blir kapret i Oslo. Egeland har holdt et høyt tempo i fortellingene om arkeolog Bjørn Beltøs makeløse opplevelser ute i den vide verden. Når Beltø nå får pause i denne nye romanen, så er utgangspunktet desto mer lokalt. Handlingen i «Falken» utspiller seg for det meste rundt et par kvartaler i Oslo sentrum.

På en av tidenes varmeste sommerdager i Oslo blir trikk nr. 19 kapret, av seks menn som har kommet på på Briskeby (heldige som fikk plass i rushtiden, alle sammen), og slår til utenfor Nasjonalteatret. Tilsynelatende er de islamistiske jihadister, siden de henger opp en IS-plakat i et vindu på trikken, men vi skjønner fort at det ligger mer bak denne aksjonen enn kravet om løsepenger som tidlig blir fremmet. Før det er gått så lenge at vi er inne i spoilerfasen av en krimroman er konfliktene på Balkan dradd inn i handlingen, med tråder tilbake til krigsforbrytelser på 90-tallet.

Les også: I Tom Egelands nye krimroman har justisministeren bidratt til et terrorangrep

Justisministeren skjønner fort at det som er i ferd med å skje har større perspektiver. Til noe hun alltid tenker på som «den gamle saken», en sak som også berører amerikanske interesser, siden ambassaden engasjerer seg i saken, og sender sine hardeste menn inn i fortellingen. Handlingen tar også inn lokalt politisk maktspill, Profetens Ummah og en «Nei-til-islamiseringen av Norge»-forening som blander seg inn i bruduljene på et litt parodisk nivå.

Handlingen fortelles vekselvis fra synsvinkelen til denne justisministeren, politiet, aksjonistene, en TV- redaksjon og gislene. De siste får ekstra stor plass, der de sitter fastlåst og ikke kommer seg noen vei med tankene sine. I tillegg til å være gisler viser det seg at de har mange mer eller mindre trivielle hverdagsproblemer å hanskes med også, uten at de etablerer fortellinger som er veldig interessante i seg selv. Elsker, elsker ikke, størst av alt er visst kjærligheten, men uansett hvor trått det går på hjemmefronten: Jeg er ikke sikker på om det er dette man tenker mest på når man sitter der blant terrorister som truer med bomber og skytevåpen. Disse tankene bidrar bare til å få tida til å gå, mens vi venter på kaprernes og politiets neste trekk, ikke til noen større forståelse av menneskelige reaksjoner og relasjoner.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Handlingen foregår i en salgs «sanntid». Tre og en halv time tar dette dramaet, omtrent så lang tid som det tar å lese boka, i alle fall hvis en leser i det samme heseblesende tempoet som handlingen holder. På et enkelt thrillernivå går fortellingen sin gang med et akseptabelt spenningsnivå. Avslutningen er også tilstrekkelig overraskende i sin fulle oppklaring til at man føler seg sånn passelig tilfredsstilt etterpå.

Det kan tenkes at geografien i fortellingen kan bli litt anstrengende for utenforstående, ikke minst i disse tider med økende skepsis til forholdene i hovedstaden. «Langsomt kjørte trikken over Jernbanetorget, krysset Karl Johans gate og fortsatte rett fram bortover Fred. Olsens gate og ikke til venstre ned traseen i Strandgata». «Falken» kunne lett blitt et filmmanus, men utspiller seg i et så kompakt miljø at den også kunne vært spilt på teater.

Når kaprernes virkelige agenda kommer klarere til syne følger også romanens viktigste systemkritikk etter: Hvorfor kapre en trikk når man like gjerne kunne tipset en avis eller TV-stasjon om hemmelighetene aksjonistene vil avsløre? Svaret ligger selvsagt i oppmerksomheten. En stygg skygge fra fortida som kommer ut i lyset blir knapt nok registrert etter den første notisen. En terroraksjon blir en verdensnyhet, i alle fall så lenge den varer. Dette er vi igjen blitt brutalt minnet om nå.

Les også: Stjernekokk Bent Stiansen: - Jeg var en motbydelig drittsekk