Tirsdagsdamenes far

Hele vinteren og våren har Jojo Moyes‘ bittermuntre kjærlighetsroman «Et helt halvt år» ligget i toppen av bestselgerlista for ny skjønnlitteratur. Store deler av tida i selskap med Monica Peetz‘ serie om Tirsdagsdamene, eller James Bowens Gatekatt med navn Bob. Alle er bøker utgitt av Bastion Forlag, et forlag som har gått fra røde tall og minus, til 20 millioner og fire-fem bestselgere i kvartalet på svært få år.

- I 2011 solgte vi bøker for 2,5 millioner. I 2012 for ti, og i 2013 for tjue. I år ligger budsjettet på 25 millioner. Så er planen å stabilisere oss rundt tretti millioner i året. Vi skal ha det morsomt. Holde på med dette lenge. Jeg har større tro på det enn å sikte mot stadig større vekst, som når Arve Juritzen sier at han sikter mot 100 millioner. Hvorfor det, sier Morten Ole Mørch til Dagsavisen.

Praktbok i null

Han er forlegger i Bastion, og dermed mannen bak det som på mange vis minner om nettopp Arve Juritzens suksessforlag, i og med at de satser stort på oversatt underholdningslitteratur heller enn norske debutanter og desslike.

- Jeg hadde vært innom forlagsdrift tidligere, i Grøndahl & Søn, som i sin tid gjorde det stort på datidas praktbøker.

Mørch viser fram et par. De er i A4-format. Bildene litt kornete, og ganske få. Et godt stykke unna nåtidas gjennomillustrerte praktverk.

- Før var det gode penger i slikt. Så da jeg skrev en bok om Arnstein Arneberg, arkitekten bak blant annet Oslo rådhus, regnet jeg med at det ville være et bra og innbringende prosjekt. Den solgte i 6.000 eksemplarer. Men med prisene for å kjøpe bilder og produsere boka, gikk jeg bare i null - og knapt det, sier han.

Reddet av tirsdagsdamer

Samme historien gjentok seg med de byhistoriske bøkene om bydel Frogner og Vika, og «Slik levde de», med bilder av kongefamilien 1929-1954.

- Interessante bøker, god omtale, men de ga ikke overskudd. Jeg måtte ta grep. Fant raskt ut at oversatt skjønnlitteratur var veien å gå. I 2011 ga jeg derfor ut åtte-ni titler. Ingen av bokhandelkjedene ville snakke med oss eller ta inn bøkene våre. Så vi gikk rundt, snakket med folk i butikkene. Endelig, i Libris i Fredrikstad, var det noen som sa at «Tirsdagsdamene» var morsom. Den ville de ha.

Resten er forlagshistorie. «Tirsdagsdamene» solgte 12.000 eksemplarer høsten 2011. Siden har det ballet på seg.

- Resultatet totalt det året var en katastrofe. Men jeg forsto jeg var inne på noe riktig. Vi hadde heldigvis krefter til å ansette en forlagssjef, og til etter hvert å utvide med en liten stab. Nå har jeg seks medarbeidere, sier Mørch.

Snobber nedover

Han velger selv ut alle titlene. Følger med på utenlandske bestselgere, og er kjapp med å tilby konkrete summer for norgesrettighetene for titler han tror på. Ofte stemmer magefølelsen. Av og til gjør den det ikke.

- Jeg har frihet - og ansvar - til å gjøre gode og mindre gode valg. Tidligere trodde jeg at om boka var viktig, ville kunden kjøpe den uansett. Det var feil. Mitt problem er jo at mange av bøkene ikke er myntet på 64 år gamle Morten Mørch, men på kvinner mellom 40 og 70. Litt slemt sagt, må jeg av og til «snobbe nedover».

Som da Bastion ga ut Sylvia Days «Fifty shades»-lignende erotiske serie.

- Kan Gyldendal, kan vi! Vi tenker på om en tittel vil kunne skade vårt renommé. Svaret er som regel nei. Forlagsdrift har alltid vært både børs og katedral. Nå ser jeg at bokhandlerne har tillit til våre vurderinger.

Fordummer ingen

Kritikken av at forlag som Bastion ikke bidrar positivt til det litterære kretsløpet når de utelukkende utgir oversatte bøker som allerede har solgt godt i vertslandene, framfor å dyrke fram norske stemmer, tar han ikke videre tungt:

- Vi fordummer ikke norsk litteratur. Bokhandlerne trenger bestselgere om de skal dra folk. Det kan vi tilby.

Av samme grunn står Bastion utenfor Forleggerforeningen, noe som gir forlaget mulighet til å selge bøker med større rabatt og lavere priser enn foreningens medlemmer kan.

- Vi vurderer hele tida medlemskap. Men per nå har det ikke skadet oss å stå utenfor. Også kjedene er interesserte i kampanjer, i gulrøtter som drar folk inn i butikken. Der bidrar vi.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no