- Debatten om klima og miljø har det med å drukne i naturvitenskapelig spisskompetanse. Kvotesalg og CO2-rensing og grader og prosent og sånt, det blir veldig teknisk. Målet med «Snu. Brev til klimagenerasjonen» er blant annet å vise at det går an å snakke om klima på mange måter. Alle kan delta. Faktisk er det viktig at alle deltar, sier Simen Ekern.
Han er sammen med kunsthistoriker Nora Ceciliedatter Nerdrum, forfatter Åsne Seierstad og Aleksander Melli redaktør for antologien som har over 50 artikler, tegneserier, dikt, fotografier, noveller og andre tekst- og kunstinnslag.
Klimadugnad
Ideen kom fra Aleksander Melli, forfatter og initiativtaker til organisasjonen Norsk klimanettverk, som jobber for folkelig engasjement - en slags dugnad for klimaet.
- Vitenskapen har vist med overveldende sannsynlighet at vi risikerer å ødelegge eksistensgrunnlaget vårt. Men både i politikken og i det private rom er det taust. Ansvarsfraskrivelsen dominerer. Selvfølgelig er det naivt å tro at en bok som «Snu» alene fører til endring. Men en bok kan, gjennom å fokusere på det estetiske i tillegg til det intellektuelle, vise at problemene ligger der. Og at alle må være med, siden de angår alle. Ikke bare klimaforskere og andre fagfolk, ser Melli.
Kunstneren snur skuta
En av de første tekstene i antologien er «Trimrorene» av professor Karen O‘Brien ved Universitetet i Oslo, som sammenligner dagens situasjon med et cruiseskip med full fart mot et isfjell. Vitenskapsfolkene varsler, politikerne søker til første klasse på øverste dekk for å debattere, skeptikerne sitter i storsalen og vil heller diskutere ressursene i Arktis, mens media lar dem slippe til orde like ofte som vitenskapsfolkene. Alt ser svart ut, helt til en kunstner oppdager trimroret, som med få omdreininger kan endre hele skipskursen og avverge katastrofe.
Lavkarbonbok
Det er lett å lese hele «Snu» opp mot denne teksten, med kunstneren som varsler. Men Nora Ceciliedatter Nerdrum poengterer at samlingen ikke er noe manifest:
- Bidragene er forskjellige. Vi er ikke interessert i å presse kunstnere i noen retning. Kunsten må selvsagt stå fritt. Men temaet fascinerer og engasjerer på ulike måter, sier hun.
- Klima må ikke gjøres til enten en politisk eller en vitenskapelig eller en kunstnerisk diskusjon. Det hører til i alle rommene, på likt. Derfor denne lavkarbonboka, sier Simen Ekern.
God respons
Bidragene spenner fra Flu Hartbergs «kortreiste klimakomikk» i tegneserieformat, via Preben Z. Møllers oppfordring til å ripe opp lakken på bensinslukende SUV-er og Simen Sætres ode til oljeindustriens landsforeningssjef Gro Brækken - sammensatt av sitater fra oljeforkjempere, til investor Jens Ulltveit-Moes essay som konkluderer med at endring neppe vil skje før om ti-tjue år, når tiltakene vil være dobbelt så dyre, men også dobbelt så prekære som nå. Framtidsdystopiske noveller av Tale Næss og Ida Zachariassen Sagberg har også fått plass.
- Responsen hos de vi har bedt om å bidra har vært god. Det virker som om mange har lyst å være med i en klimadiskusjon om det bare finnes en arena, sier Ekern.
Håper på flere
- Det hadde vært fint om dette kunne være «Snu 1», og så kom det flere senere. Vi glemmer så lett, sier Nerdrum.
- Er vinteren snøfattig, tenker alle på global oppvarming. Men så snart snøen laver ned, forsvinner visst tanken. Derfor trenger vi stadige drypp, hele tida nytt påfyll i diskusjonen, sier Nerdrum.
- Millioner av mennesker lider allerede under global oppvarming. Kampen om begrensede ressurser er for lengst i gang. Det er på tide å være tydelige i replikken, snakke åpent om hva som faktisk er i ferd med å skje. På alle arenaer, på tvers av politiske skillelinjer. Noe må skje. Men det må skje nå, sier Melli.
gerd.elin.sandve@dagsavisen.no