Bøker

Svindler med stil

Stor og velskrevet underholdning, men også en avslørende og sterk fortelling om misbruk av mennesker, om løgner og bedrag og store litterære prosjekter som aldri lander.

Dagsavisen anmelder

SAKPROSA

Torgrim Eggen

«Axel: Fra smokken til ovnen. Storyen om Axel Jensen»

Cappelen Damm

Torgrim Eggen har brukt nesten 600 sider og 9 år på å ramme inn Axel Jensen (1932-2003). Den myteomspunne forfatteren, som døde i Ålefjær på Sørlandet i 2003, har nærmest ropt etter en biograf. Han som skrev «Ikaros» og «Line», den underlige «Epp» og senere «Lul», og skapte universet Oblidor. Han som dopet seg med LSD, reiste verden rundt og bodde i en hule i Sahara, og deretter på den greske øya Hydra sammen med Leonard Cohen og Göran Tunström. Han som stadig forførte nye kvinner og fikk barn som han aldri brydde seg om. Inntil han en dag i Stockholm traff indiske Prathiba, som han levde sammen med de siste 30 årene av livet. Rik var han også, i alle fall i utgangspunktet, født inn i den nyrike Jensen-familien med kjøttimperiet.

Saken fortsetter under bildet.

###

Torgrim Eggen har løst en oppgave som i starten må ha virket mildt sagt uoversiktlig. Axel Jensen var en stilist av guds nåde, ideene ynglet, og sannheten var stadig på billigsalg. Hva som var sant og hva som var usant om liv og handling krevde undersøkelser i flere ledd og kilder. Biografen Torgrim Eggen tillater seg ofte kommentarer og bemerkninger underveis i fortellingen, han antyder og forklarer når noe vanskelig kan underbygges. Han kan være humoristisk, og han kan komme med vurderinger om ikke alltid går i Axel Jensens favør. Som når forfatteren får et 5-årig stipend fra Abraham Woursells legat, tilsvarende en professorlønn, og Torgrim Eggen tillater seg denne vurderingen: «Som å gi en ladd revolver til en 3-åring». Å holde styr på penger hører ikke til Axel Jensens talenter. Men han vet hvordan de kan skaffes. Gjennom hele biografien går en vandrefortelling om Axel Jensens kreativitet når det gjelder å låne og skaffe til veie penger. Og en tilsvarende strøm av mer eller mindre vennlige og bønnfallende brev om tilbakebetaling.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

En av bokas utrolige historier handler om unge Axel Jensen som begavet svindler. Han har vært i Sahara, og nå vil han igjen ut i verden, men mangler penger. Sammen med sin gode venn Per Schioldborg oppretter han et par institusjoner med imponerende navn, som gir mulighet til å reise gratis på første klasse. Disse to guttene på henholdsvis 21 og 20 år sender også brev til Einstein og Churchill og tilbyr dem æresmedlemskap! Det går utmerket å svindle seg ned gjennom Europa, kan den unge Axel lett forbløffet konstatere. Torgrim Eggen forklarer Axel Jensens mange vellykkede «pengeinnkrevinger» med stort sosialt talent, og en helt unik evne til å skape tillit.

Torgrim Eggen har lagt mye arbeid i å forklare og innsirkle Axel Jensens litterære og etisk-religiøse forbilder. Han henter fram den russiske metafysikeren G.I. Gurdjieff som Axels store guru, en mann som ifølge biografen Eggen er helt sentral for å forstå Axel Jensens indre liv, og kanskje også deler av hans forfatterskap. Dette er 1960-tallet, de alternative, subkulturelle bevegelsene blomstret, og Axel Jensen som ville at hans liv skulle være et eventyr, kastet seg med tydelig begeistring inn i dette universet.

Les også: Brageprisen 2019: Her er de nominerte

Barndom og oppvekst i den velstående pølsemakerfamilien blir også kartlagt kronologisk. Torgrim Eggen hevder med styrke at Axel Jensens store litterære talent må være en gave fra moren, Dagny Buchardt. Hun hadde en kunstnerisk åre, kunne danse og spille, og lagde små fortellinger. Psykiske problemer førte til at hun ble fratatt foreldreretten da foreldrene ble skilt. Etter 4-årsalderen vokste Axel opp hos en tante i Oslo. Moren så han svært sjelden. Likevel beskrev han henne på en måte i boka «Junior», som kom i 1978, som gjorde henne rasende og mente at sønnen hadde diktet opp det meste. På dette tidspunktet hadde Axel Jensen vært taus som forfatter i mange år. Men han skrev hele tida, ifølge biografen Torgrim Eggen. Men vyene og planene var så store at de først etter flere år ble nedfelt i romaner.

Biografien om Axel Jensen er blitt et omfattende, men likevel lett og underholdende verk. Med et lite fratrekk for at noen av de lengre redegjørelsene for Axel Jensens åndelige inspirasjoner kan bli i overkant detaljrike og omstendelige. Det er lett å ønske seg en Torgrim Eggen som i enda større grad kunne gått inn i teksten med sine vurderinger og karakteristikker. Det skal også nevnes at biografien byr på et stort og interessant bildemateriale.

Torgrim Egen tegner opp et portrett av Axel Jensen som gjør det umulig å mislike ham, til tross for alle hans åpenbare feil og mangler. Likevel er forfatterens likegyldighet til egne barn noe av det drøyeste å lese i denne biografien. Han hadde fem barn med fire forskjellige kvinner, og hadde ikke kontakt med noen av dem, eller i beste fall helt sporadisk. En mørk stripe i et forfatterliv med noen veldig store oppturer.