Bøker

Suget etter et barn

Marie Aubert innfrir forventningene med en elegant og skreddersydd fortelling om smerten ved å oppdage at livet har gått forbi, i stillhet.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Marie Aubert

«Voksne mennesker»

Oktober

Marie Aubert seilte rett inn på medaljeplass med novelledebuten «Kan jeg bli med deg hjem» fra 2016. Det var mye fortrengt desperasjon i novellene, og desperasjonen tar også plass i Auberts romandebut, men sorg og tristhet over livets tapte muligheter er et tydeligere tema. Allerede før «Voksne mennesker» nådde bokhandlene her hjemme, var den solgt til Danmark og Sverige, Tyskland og Nederland.

Les hva Dagsavisen skrev om «Kan jeg bli med deg hjem»: Noveller med skarpt sting

###

Dagens kvinner venter ofte lenge med å få barn, utdannelse og karriere kommer i veien og barn og familie må vente. Det er nettopp denne situasjonen som preger romanens forteller, den 40-årige Ida. Hun er den eldste av to søstre og har alltid vært den mest vellykkede, flinke og ambisiøse, utdannet arkitekt. Men hun har ikke møtt den rette, og den biologiske klokka tikker øredøvende. Suget etter et barn har meldt seg med full kraft. Nå vil hun fryse ned egg for en mulig framtid og barn med den rette partneren.

Derfor drar Ida i hemmelighet til Göteborg for å undersøke mulighetene for om hun har egg nok for nedfrysing. Etterpå er det rett til familiehytta, der morens 65-årsdag skal feires. Der er også søsteren Marthe med samboeren Kristoffer, hans barn Olea og etter hvert moren og hennes samboer Stein.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Marie Aubert har valgt seg den helt klassiske scenen for familiært kammerspill. Familiehytte med tradisjoner i veggene og familiefølelser under lokk. Og på denne arenaen viser forfatteren at hun kan svinge seg som en dreven sirkusartist. Både Cora Sandel og Torborg Nedreaas dukker opp på netthinnen mens man leser dette lette elegante sommerspillet som utfoldes mens noen klør sine myggstikk og andre føler at livet ramler sammen. Dette spennet mellom triviell feriekos og eksistensielle kriser behandler forfatteren med innsikt og klokskap og sans for timing. Sjalusien mellom søstrene flyter opp til overflaten gjennom små stikk av velvalgte ord. De vet hvordan de kan såre hverandre, «hvordan en enkelt setning kan få gleden til å forsvinne».

Når Ida får vite at søsteren Marthe endelig er blitt gravid, etter flere tidligere spontanaborter, blir denne gledelige nyheten vanskelig å svelge i en situasjon der Ida må erkjenne at hennes egne muligheter for barn og familie svinner hen. Sorgen over de tapte muligheter i livet og den brutale erkjennelsen av det uopprettelige, vibrerer mellom linjene. Marie Aubert henter fram situasjoner og replikker som gir spenning og dybde til fortellingen uten å overdramatisere. Så lett og fint kan det smertefulle vises fram: «sorgen slår opp i meg. Tiden har gått forbi meg, helt stille, uten at jeg visste det..», erkjenner Ida.

Marie Aubert viser med denne lille romanen på 142 sider at de store konfliktene og utfordringene i livet kan rammes inn med tydelighet og klokskap av få velvalgte ord, setninger og situasjoner. «Voksne mennesker» er en forførende lett roman om et tema som oppleves tungt og smertefullt for mange kvinner.