Kultur

Små bokhandler finner sin nisje i nærmiljøet

De store bokhandlerkjedene står for størsteparten av boksalget i Norge. Men noen butikker står imot kjedepresset. Hvorfor, spør vi i Dagsavisens sommerserie. Først ut: Bislet Bok i Oslo.

– Jeg vet ikke hvor mye plass vi har, men vi har vel maksa antallet bøker vi får ha på den plassen. Nesten, i hvert fall, det er alltid plass til litt mer.

Det sier Pia Edvardsen, forfatter og deltidsansatt på Bislet Bok. At det i det hele tatt skal være mulig å skvise inn flere titler i det kvadratiske lokalet på størrelse med en romslig studenthybel, er vanskelig å forestille seg.

– Innimellom skulle jeg ønske vi hadde et større bakrom og litt mer hylleplass, men dette gjør også at vi må være mer bevisste på hva vi fronter. Det kan også være en god ting, fortsetter hun.

Større frihet

Butikken nederst i Thereses gate har holdt det gående siden 1993 og eies av Tulla Bergane. Da Dagsavisen tar turen innom, lar hun Edvarsen og Alf Andreas Bø tale på vegne av bedriften. Som krysning mellom nabolags- og nisjebokhandel har Bislet Bok skilt seg ut ved å satse på smalere titler og backlist-litteratur fra forlagene.

– Det berømte tilbudsbordet består av titler som vi som jobber her har satt pris på, og som vi enser at våre kunder vil være interesserte i. Det er ikke alltid vi treffer like godt, men ganske ofte gjør vi det, sier Bø.

– Det tenker jeg er en av de store gledene ved å jobbe på Bislet Bok. Man kan finne en sær liten tittel ingen har hørt om, og så selger den faktisk. Friheten gjør at vi kan få pusha ganske mange titler som ikke forlagene får ut så veldig mange av selv, legger Edvardsen til.

– Men vi selger også mye nytt. Vi vil ikke bare være et supplement med tilbud og eldre bøker, sier hun.

Stamkunder stilte opp

Selv om de endelige resultatene av koronakrisa ikke er synlige for bokhandlerbransjen, kunne Dagsavisen allerede i april melde om en nedgang i boksalget på 30 prosent. Samtidig har større deler av salget blitt skjøvet over på nett som følge av koronasituasjonen. Som de fleste spesialforretninger måtte også Bislet Bok stenge en tid da krisa stod på som verst. Uten egen nettbutikk var det nødvendig med originale løsninger for å holde hjulene i gang.

– I den perioden kom vi opp med ideen om å selge gavekort, som var en enorm suksess for butikken, sier Edvardsen.

– Vi har jo sett at flere mindre etablissementer valgte å gå for denne løsningen. Vi la merke til at mange av stamkundene sporenstreks bestilte gavekort. Og så fikk vi mange hyggelige meldinger. Slik sett fikk vi en påminnelse om at de små og uavhengige butikkene er noe folk ønsker skal finnes, fortsetter Bø.

Vil ikke på nett

Edvardsen og Bø er videre opptatt av å verne om butikkens identitet som en fysisk bokhandel. Følgelig ser det ikke ut som koronaerfaringen bringer salget over på nett med det første.

– Vi har ikke noen konkrete planer om å gå på nett. Men de siste årene har vi blitt litt mer aktive på sosiale medier som Facebook og Instagram. Dette er noe som trekker kunder til butikken, sier Bø.

Ifølge Bø er også Bislet Bok klar over at de tradisjonelle fysiske butikkene går en utfordrende framtid i møte. Samtidig viser tall fra bokhandlerforeningens leserundersøkelse fra 2019 at boksalget på nett bare har økt med 3 prosent siden 2017. Både Bø og Edvardsen tror det fysiske møtet med bøkene i butikkene har mye å si for at bokhandlerne ikke ser ut til å trues av netthandel.

– Vår styrke og fordel er at vi i vinduet, hyllene og gjennom muntlige anbefalinger kan vise fram bøker som kundene mest sannsynlig ikke hadde hørt om dersom vi ikke hadde gravd dem fram. I tillegg er det jo noe med det at man kan plukke opp boka og holde den fysisk i hånda. Kanskje lese den første sida for å finne ut om dette er interessant, sier Bø.

Nysgjerrige kunder

Da Bislet Bok ble kåret til årets bokhandel av Forfatterforeningen i 2011 het det i juryens begrunnelse: «En nisjebokhandel for spesielt interesserte, ja, men like mye en bokhandel for alle som liker å lese». På spørsmål om de klarer å sile ut en typisk gjennomsnittskunde, er stikkordet «nysgjerrig» det første som faller til Edvardsens munn.

– Men vi holder jo til i et område hvor det bor mange akademikere og litterært interesserte mennesker. Så mange av våre kunder vet nok hva de vil ha. Også er det en del av den eldre generasjonen som skal ha kulepenner og gratulasjonskort.

– Og en hel del mennesker som ikke vet hva de skal ha, men som kommer og spør likevel, tilføyer Bø.

– Mange tror at tittelen «bokhandel» innebærer at man har alt annet enn bøker, dette har jeg aldri forstått hvor de har fra.

Mer fra Dagsavisen