- Skyldfri islam skaper krig

- Hva er det med land som Afghanistan? Hvorfor kommer de seg aldri, men går fra ett barbari til et annet?

Den afghansk-franske forfatteren og filmskaperen Atiq Rahimi stiller spørsmålet, og resonnerer seg selv fram til et svar:

- Det som slo meg da jeg i 2002, etter Talibans fall, reiste rundt i Afghanistan, er at ingen av dem som har begått de verste krigshandlinger, på den ene eller den andre siden av de mange konfliktene, har dårlig samvittighet. Ingen skyldfølelse. De tar ikke ansvar, angrer ingenting. Og hvorfor ikke? «Om Gud ikke eksisterer, kan mennesket gjør hva som helst», sier Dostojevskij. Men i Afghanistan tror alle på Gud. Hvordan kan man begå forbrytelser likevel?

Tilgitt arvesynd

Ifølge Rahimi ligger problemet nettopp hos Gud. Eller hos Allah, for å være mer nøyaktig.

- Islam har et stort problem. Nemlig mangelen på skyldfølelse. Fraværet av arvesynd. Det er en abrahamsk religion, på linje med jødedom og kristendom, men skiller seg fra de to på dette punktet. Er man født muslim, er man allerede tilgitt arvesynden, sier han til Dagsavisen.

For pietistisk arvesyndtyngede protestanter her nord, lyder det kanskje befriende. Men slik Rahimi ser det, er konsekvensene svært negative.

- Hvorfor er menneskene på jorda, om ikke for å gjøre bot for arvesynden? Jo, også ifølge islam er vi her for å gjennomgå visse prøvelser som skal gjenopprette tro og uskyldighet. Men det onde er ikke noe i en selv. Det er noe som kommer utenfra, fra Satan. Noe man må beskytte seg mot. Etter den logikken er man ikke skyldig, selv om man utfører de grusomste handlinger, så lenge de var for å beskytte seg mot det onde utenfra. Mot Satan. Da kan man holde på i det uendelige, og plassere grunnen til ugjerningene hos andre enn seg selv.

Fornekter skyld

Noe som ifølge Rahimi er nøyaktig det som skjer, og har skjedd, i land som hans opphavsland, Afghanistan.

- Det er opphavet til en svært negativ spiral. Alle er i fornektelse, ingen vender blikket mot seg selv og sine. Ifølge psykiateren Jacques Lacan gir skyldspørsmål to sykdomsbilder: Nevrose, der man stenger seg inne i følelsen av skyld, eller psykose, der man nekter å gå inn i skylden. Det afghanske samfunnet lever i en kollektiv psykose, sier forfatteren.

Dostojevskij

For «Tålmodighetens sten», som kom på norsk i 2009, fikk han den høythengende franske Goncourt-prisen. Romanen «Aske og jord» var en leser- og kritikerfavoritt som Atiq Rahimi selv gjorde om til film, en film han vant pris for ved filmfestivalen i Cannes.

Nå er Atiq Rahimi aktuell med en ny roman, «Faen ta Dostojevskij». Den tar for seg nettopp dette med synd, skam og skyld, med Dostojevskijs «Forbrytelse og straff» som tydelig forelegg.

- Jeg ville skrive om en mann som faktisk har skyldfølelse, som opplever skam, i et samfunn der ingen andre ser ut til å gjøre det samme. Da er «Forbrytelse og straff» et bra utgangspunkt, sier Rahimi.

«Faen ta Dostojevskij» begynner slik «Forbrytelse og straff» gjør det, med at en ung mann dreper en gammel kone, og kommer seg unna med ugjerningen. Resten av romanen sliter han med hva han har gjort. Hvor går man for å tilstå det man selv opplever som et alvorlig forbrytelse, når alle man prøver å fortelle det til, har enda mer blod på sine hender?

- Jeg har alltid hatt et nært intellektuelt forhold til Dostojevskij. Leste ham da jeg var svært ung, på farsi, og igjen på fransk da jeg og familien min måtte flykte til Frankrike. Relevansen hans i Afghanistan er jo åpenbar, sier Rahimi.

Eksil gir frihet

Han bor i Frankrike og pendler til Afghanistan, men er ikke redd for å uttale seg kritisk om islam.

- Eksilet gir meg en avstand jeg ikke ville hatt om jeg fremdeles bodde i Afghanistan. Jeg ser det ikke egentlig som et ansvar å være en varsler, men ser jo at man som eksilant i Vesten lett blir nettopp det.

Men om det er derfra endring og utvikling vil komme, er han mindre sikker på.

- Jeg innbiller meg ikke at kunsten, litteraturen, skal forandre verden. Vis meg det landet der det er tilfellet! Men frihet er til for å brukes. Man må stille vanskelige spørsmål. Ikke minst om religion. Islam inkludert, sier han.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no