Bøker

Skriver og skriver

Hans Olav Lahlum fortsetter å gi ut krimbøker i full fart. Nå kan han snart ta en liten pause.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Hans Olav Lahlum

«Haimennesket»

Cappelen Damm

«Haimennesket» er den sjuende boka på fem år om politietterforskeren Kolbjørn «K2» Kristiansen og hans gode hjelper Patricia Borchmann. Et høyt tempo, spesielt ettersom Lahlum har et og annet å bestille ved siden av også. Noe tyder på at det har blitt mye i det siste, for denne nye romanen går på ren rutine.

De første bøkene i serien hadde en fin tidsånd, med stilsikre krimgåter, og fargerike beskrivelser av en svart/hvitt tid. Men i fjorårets roman tok Lahlum seriemorder-vrien. Som vi lot ham slippe unna med, siden han tross alt gjorde det med en viss finesse. Nå har han kommet nederst ned i den mørke krimkjelleren: Til barnemordet. «Haimennesket» handler i utgangspunktet om drapet på en fire måneder gammel gutt: «Han var død – slått i hjel med flere og harde og målrettede slag mot sitt myke lille barnehode. Det var et forferdelig syn», får vi vite.

LES OGSÅ: Usexy og spennende

Sånne historier blir bare akseptable når større spørsmål av samfunnsmessig betydning gjør opprullingen interessant. Her er hensikten kun å underholde. Selv klarer jeg ikke å more meg veldig. Spesielt siden Lahlum for første gang også lar hele etterforskningen være rent formelbasert. K2 og Patricia og en engere krets av mistenkte, hovmester inkludert, er samlet på et isolert hotell på en øy på Sørlandet. Mye kommer til å handle om hvem som var i hvilket rom på et visst tidspunkt for ti år siden, og hvor de er nå. Undersøkelsene kompliseres av at strømmen går en stormfull natt. Som den gjerne gjør i slike sammenhenger. Det grusomme utgangspunktet for handlingen blir ikke troverdig forklart. Motivet er for tynt.

Etter at Kristiansen og Borchmann har sirklet prøvende rundt hverandre i fem år har de nå blitt et par på ordentlig. Hun deltar i etterforskningen som hans «sekretær», selv om det som alltid er hun som tar deg av den avanserte tenkningen. Den uavklarte spenningen dem imellom har vært en sjarmerende bonus i tidligere bøker. Med et etablert forhold forsvinner den ikke-kriminelle framdriften. Dette forsøkes kompensert med nye opplysninger om K2s egen fortid, men disse avsløringene berører oss ikke. K2 og Patricia fortsetter å forhøre og forhøre. De får høre stadig flere forbløffende forklaringer om de implisertes fortid, og fortellingen blir kjedeligere og kjedeligere jo nærmere løsningen de kommer. Da er det noe som ikke stemmer lenger.

LES OGSÅ: Arbeidshjerne

Seriemord med maur