Bøker

Skriver bok om diktatordatter

Skjebnen til diktatordatteren Gulnara Karimova har blitt til bok. Her blandes fakta og fiksjon til en ny sjanger: lyrisk sakprosa.

Bilde 1 av 2

– Gulnara Karimova er en gjennomkorrupt og problematisk kvinne å hylle, men hun er veldig interessant å skrive om. Hennes fall har shakespearske dimensjoner, sier forfatter Ane Nydal. Hun er aktuell med boka «O Gulnara – en fantasi over motstridende fakta», som altså handler om den usbekiske diktatordatteren Gulnara Karimova – kvinnen som utløste korrupsjonsskandalen i det delvis Telenor-eide selskapet VimpelCom.

Boka er gitt ut av skrivekollektivet Blomster & Bureau.

– Det første vi bestemte oss for å gjøre var å lage en bokserie, hvor vi ville invitere en håndfull kvinner til å skrive om en kvinne de var nysgjerrige på. Vi har kalt den for O-serien, hvor O står for ode, oh yeah og oops! Tanken var at det ikke bare skulle være en hyllest, men at det kunne handle om alle mulige slags damer, sier Siri Katinka Valdez.

Ingen hyllest

Første ut er altså Ane Nydal med boka om Gulnara Karimova.

– Jeg hadde en plan om å skrive om noen jeg kunne se litt opp til. Men så tenkte jeg at nei, jeg skriver heller om noen jeg ikke kan se opp til i det hele tatt, men som er fascinerende. Gulnara bare ramlet ned i hodet, sier Nydal.

I Norge er Gulnara Karimova først og fremst kjent gjennom Vimpelcom-skandalen og avganger i Telenor. Hun var datter til Usbekistans president og diktator, Islam Karimov. Karimova levde et glamorøst liv fylt av kontraster og selvmotsigelser: Hun var jetsetprinsesse og popstjerne med egen kles- og smykkekolleksjon. Hun hadde studert ved Harvard, var FN-ambassadør, viseutenriksminister og hadde sine venner blant verdens rikeste og mektigste. I tillegg var hun gjennomkorrupt og forsynte seg også godt av statskassen. Men så røk hun uklar med makteliten. I 2014 ble kontoene hennes sperret og Gulnara satt i husarrest. I dag er det ingen som vet om hun lever eller er død.

Et bilde på dobbeltmoral

Nydal legger ikke skjul på at hun synes diktatordatteren er fascinerende, med sine mange roller.

– Det er interessant at hennes mange og innflytelsesrike venner ikke ytret et ord da hun ble satt i husarrest. Det ironiske er at det er menneskerettighetsaktivister som har vært opptatt av henne og hennes sak – de samme menneskene som hun foraktet. Hun ble plutselig en menneskerettighetsforkjemper selv da hun ble rammet av regimets undertrykkelse, sier Nydal og beskriver Karimova som en hykler:

– Hun har drevet masse med veldedighet og hatt store kleskolleksjoner, samtidig som regimet tvang barn ut av skolen for å plukke bomull. Man kan se for seg at det er den samme bomullen hun bruker i kleskolleksjonen. Det blir et bilde på dobbeltmoralen.

Lyrisk sakprosa

Nydal kaller boka om Gulnara for lyrisk sakprosa. Bak begrepet ligger det et ønske om å la sakprosa og skjønnlitteratur møtes.

– Vi ønsket å koble oss på verden og skrive om et faktisk tema, men på en subjektiv måte. Det er ganske mye der ute i verden av hendelser og mennesker som man ikke kan finne på selv, derfor er det gøy å ta journalisthatten på, gå ut i verden og gi det en skjønnlitterær form. Jeg mener at sakprosaen fint kan være en del av skjønnlitteraturen, sier Nydal og utdyper:

– Begrepet lyrisk sakprosa gir rom for å spekulere. Mye av det som blir sagt og ytret både av og om Gulnara er propaganda. Vi får ulike versjoner av sannheten, det er umulig å vite hva som egentlig skjer. Derfor har også boka tittelen «En fantasi over motstridende fakta» forklarer Nydal.

Humor og alvor

Å spe humor inn i alvoret er en viktig del av prosjektet Blomster & Bureau. Det gir blant annet utslag i byråets ritualer. Det er ikke for ingenting av navnet på byrået er hentet fra en kombinert blomsterbutikk og begravelsesbyrå.

– Definisjonen på Blomster & Bureau er at vi er et litterært kollektiv som er opptatt av å så, lindre og begrave. En av våre tjenester er blant annet urnenedsettelse av forkasta manus. I tillegg begraver vi gubbeveldet og ideen om at tid er penger, sier Valdez.

– Det er en blanding av humor og alvor. Vi spiste jordbær i en hage, så tok vi stilken og begravde den som underlegenhet og overlegenhet. Så tok vi et jordbær og sådde det og kalte det sjenerøsitet. Det handler om å være sjenerøse med hverandre litterært – en slags blanding av selvhjelpstilbud og høylitterære vyer, sier Nydal.

Byrået står for en humor som ikke gjør narr.

– Vi som er vokst opp i ironigenerasjonen er litt lei av å gjøre narr av ting, men vi er ikke lei av humor. Vi i Blomster & Bureau gjør ikke narr av noe, men vi har det gøy, sier Siri Katinka Valdez.

Mer fra Dagsavisen