Bøker

«Serotonin»: Pisking med omsorg

Michel Houellebecq refser og pisker sine lesere mens han serverer elegant prosa og strålende vittigheter.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Michel Houellebecq

«Serotonin»

Oversatt av Tom Lotherington

Cappelen Damm

###

Michel Houellebecq framstår som en av disse sjarmerende bøllene man traff i ungdommen og mot sin vilje ble småforelsket i. Slik virker hans nyeste roman «Serotonin», som nå er kommet i norsk oversettelse. En roman som utvilsomt kan plasseres blant hans beste, en blanding av kjærlighetsroman og skarp samfunnsanalyse.

Kort fortalt handler det om landbruksingeniøren Florent-Claude Labrousse, en depressiv mann i 40-årene som lever sammen med en japansk kvinne i en elegant leilighet i Paris. Han bestemmer seg for å forsvinne, for etter hvert å ta livet av seg. Penger er ikke noe problem, han har en ikke ubetydelig arv å tære på. Han lister seg vekk en grytidlig morgen og tar inn på et hotell der det fortsatt er lov å røyke. En av hovedpersonens få, tynne gleder. Alkohol er en annen glede. Den tredje og helt nødvendige gleden er Captorix, et depressiva med få bivirkninger. Men en av dem er en økning av stoffet serotonin, som i sin tur kan føre til impotens. Vel, han har tatt en bestemmelse, men vil gjerne ta avskjed med de få kvinnene han virkelig har elsket.

Les også: Hun var døden nær 16 ganger. Nå skriver hun om hva det vil si å leve. (+)

Michel Houellebecqs styrke som forfatter er en unik, visjonær evne til å la enkeltindividets liv speile utviklingen i samfunnet, eller tidsånden om man vil være litt høytidelig. Sånn sett oppfatter jeg Michel Houellebecq som en typisk fransk forfatter. Den filosofiske tradisjonen har alltid stått sterkt i Frankrike, og ofte vært nært koblet til den litterære. Det betyr ikke at denne forfatteren på noen måte er tung å fordøye, snarere tvert imot. Den stilistiske elegansen er blandet med frekkheter og grovheter, til tider nådeløse uttalelser og karakteristikker. Pornografiske uttrykk av det enklere og mer primitive slaget er også sterkt begunstiget i denne romanen.

Likevel, og forunderlig nok ligger det under det hele et strindbergsk syn om at – «Det er synd i människan»- Den rørende omsorgen for det menneskelige strev etter litt lykke og kjærlighet er en tynn, men svært synlig tråd i teksten. Slik er det gjennom hele romanen, den skarpe og refsende stemmen bytter plutselig plass med den overbærende og milde.

Den ensomme vestlige mannen er ingen ny figur hos Michel Houellebecq, men i «Serotonin» har han det virkelig ille. All verdens seksuelle gleder og friheter kan ikke bøte på ensomheten. De to store kjærlighetene i livet bare skuslet han bort. Han ville så gjerne være trofast, men lekre jenter fra Karibia dukker bare opp. Plutselig nærmer han seg femti, og ingenting er som i ungdommen. Han flytter på landet, rettere sagt ut på den franske landsbygda i Normandie, der han får de franske melkebøndenes problemer rett i fleisen. Her oppsøker han en gammel studiekamerat, en viktig figur i romanen. Aymeric tilhører en gammel fransk adelsfamilie. Han har et digert slott med svære jordområder, men klarer ikke å få produksjonen til å lønne seg. Han vil så gjerne drive kvalitativt jordbruk, med omsorg for dyr og jord.

Les også: Spennende og smart mysterium fra Pessl (+)

Landbruksingeniøren holder tett om at han har vært byråkrat i landbruksdepartementet, og sånn sett en av «fienden». For hvordan skal franske melkebønder overleve når det kommer billig melk fra Polen og Irland? Eller hvordan skal man klare å selge mer fransk ost til russerne eller til kineserne? Det europeiske fellesskapet med frihandel og globalisering er et mørkt bakteppe i denne romanen, som forsyner leseren med atskillig innsikt i bakgrunnen for vanlige franskmenns raseri og opprør de siste månedene. Sånn sett må Michel Houellebecq sies å være nær visjonær. med tanke på at romanen ble skrevet før «De gule vestene» tok til gatene.

I boka går det riktig ille med bøndenes opprør, og den deprimerte landbruksingeniøren reiser tilbake til Paris etter å ha innsett at han ikke klarer å rydde opp verken i landbruket eller i kjærligheten. «Serotonin» er en dyster og skarp fortelling om Vestens tilstand og det vestlige menneskets ensomhet og forvirring i en superkapitalistisk tid. Men den er gjennomlyst av så mye klarhet, humor og nådeløs vilje til å snu steiner at en leser motvillig må la seg begeistre. Og Tom Lotherington har levert en oversettelse som synes å ivareta Michel Houellebecqs prosa på beste måte.