KRIM
Robert Galbraith/J.K. Rowling
«The Silkworm»
Little, Brown & Co.
En silkeorm må kokes for å få ut silketråden. Etterbehandles tråden mye, blir silken glatt og tynn og lett. Etterbehandles den mindre, får man råsilke. Grovere, tjukkere, tyngre, men ettertraktet vare likevel. «The Silkworm» av Robert Galbraith, alias J.K. Rowling, er av upolert råsilke, ikke skinnende silkesateng.
Dette er en roman med mange figurer, utallige samtidsreferanser og en ikke liten dose bestialitet på toppen. Vellykket og velskrevet, men ikke lystig og lett. Som forrige bok med den sympatiske Afghanistan-veteranen Cormoran Strike i hovedrollen, «The Cuckoo‘s Calling», er det dessuten en bok som er nesten umulig å vurdere uten å se den i sammenheng med sin megaberømte forfatter, Harry Potter-skaper J.K. Rowling. Særlig siden hun i «The Silkworm» har valgt å gi seg forlagsbransjen i vold - en bransje hun åpenbart kjenner meget godt. Så lenge Rowling er Rowling, og ikke en ubeskrevet Robert Hvemsomhelst som neppe hadde blitt anmeldt i Dagsavisen, har det hun skriver, direkte og indirekte, om klassesamfunn, litteraturbransje og kjendiskultur, mye større tyngde.
Ta for eksempel alt forfatterskapet hennes indirekte sier om kjønnsforholdene i bokbransjen og samfunnet rundt det. Da Rowling skrev bøkene om gutten Harry Potter, valgte hun initialene J.K. i stedet for Joanne Kathleen, «slik at gutter ville lese bøkene». Nå har hun valgt et udiskutabelt mannlig pseudonym, og nok en mannlig mannehelt, attpåtil krigsveteran, som hovedperson, selvsagt med en pen og uskyldig kvinnelig våpendrager ved sin side.
Det er ikke hovedpoenget i Cormoran Strike-serien. Men relevant og interessant. Og nedslående. Som i «The Cuckoo‘s Calling» er det et kaldt og hardt Storbritannia Rowling beskriver i «The Silkworm». Det begynner med at Cormoran, som nyter en viss suksess etter saken han løste i forrige bok, føler såpass medynk med en ufiks forfatterhustru at han går med på å finne hennes forsvunnede ektemann. Mannen er en selvopptatt, usympatisk forfatter av halvpornografiske, voldelige, symbolmettede makkverk, inkludert et ennå ikke utgitt manus hvor han æreskrenker en rekke forfatterkollegare og andre bokfolk.
Først 136 sider inn i romanen blir forfatteren funnet død, under svært grufulle omstendigheter. Cormoran forstår at løsningen ligger i det æreskrenkende manuset, og må dykke enda dypere inn i den britiske litteraturverdenen, med sine forfattere, redaktører, forleggere, koner, elskerinner, bloggere og skrivekursdeltakere. Ved sin side har han dyktige Robin, som har ambisjoner utover å være hans sekretær, selv om forloveden Matthew misliker det. I «The Silkworm» blir leseren noe bedre kjent med radarparets bakgrunn, men det er mye igjen til de fem varslede neste bøkene i serien.
Rowling bedriver dyktig håndverk. Løsningen gir mening. Den kommer likevel som et lite antiklimaks. I «The Silkworm» er det veien som er målet, slik den var det også i flere av Harry Potter-bøkene.