«En blind flekk i norsk samtidshistorie», sier forfatter, men prisvinnende bok blir ikke innkjøpt

– Anerkjennelsen betyr utrolig mye for meg. Særlig fordi boken handler om innvandrerkvinners historie, sier Shazia Majid til Dagsavisen.

I dag tildeles hun Bokhandelens sakprosapris for 2019, for boka «Ut av skyggene». Prisen skal gå «til et lovende forfatterskap i etableringsfasen», og deles ut i samarbeid med Bokhandlerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Les også: Årets Litteraturfestival «på Lillehammer» er selvsagt digital

Blind flekk

«Ut av skyggene» har undertittelen «Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner». Juryen skriver legger særlig vekt på bokas vesentlighet, fordi den «representerer et betydelig bidrag til norsk etterkrigshistorie som få andre enn de som har opplevd den selv, kjenner til: Den første generasjonen av ikke-vestlige innvandrerkvinner som kom hit til landet på 1970-tallet».

– Tenk at disse kvinnene ikke har blitt lyttet til før nå. Det har vært en blind flekk i norsk samtidshistorie. Det som har gjort aller sterkest inntrykk på meg er innvandrerkvinnene som har tatt kontakt med meg og fortalt at de kjenner igjen seg selv i boka mi, og hvor utrolig berørt de blir av den. Prisen er en anerkjennelse også av dem, sier Shazia Majid, som også er en prisvinnende journalist i VG.

Les også: Flink å multitaske? Svarer du ja, er svaret sannsynligvis nei

Ikke innkjøpt

Dagen «Ut av skyggene» kom ut, var den ennå ikke tatt inn i noen bokhandlere. Så rullet den inn med gode kritikker, og boka ble nominert til Brageprisen og til Kritikerprisen. Boka kom i butikk, og flere steder ble den kjapt utsolgt igjen.

Men tross alt dette, ble ikke «Ut av skyggene» kjøpt inn av innkjøpsordningen for sakprosa. Det ville sikret at den ble tilgjengelig i alle landets bibliotek.

– Det er vanskelig å si noe om det uten å høres ut som jeg bærer nag. Men jeg syns jo det er rart. Jeg syns utvalget som bestemmer hvilke bøker som skal kjøpes inn, virker å være litt i utakt med lesere, kritikere og tidsånden, sier Shazia Majid.

– Viktig

Utvalget består av fem personer. Av bøkene forlagene melder på ordningen for sakprosa, blir rundt 28 prosent innkjøpt til bibliotekene, informerer NFFO.

– Jeg er klar over at jeg ikke har skrevet en perfekt bok. Men samtidig vet jeg at jeg har skrevet en viktig bok, sier Majid.

Lang venteliste

– Hvilke bøker skal leserne ha tilgang til via biblioteket? Innvandrere kjøper ikke så mange bøker. 400 for en bok er dyrt. Men på Deichman bibliotek i Oslo, som kjøpte inn noen eksemplarer for egen regning, har det vært over 200 lånere på venteliste. Nå er køen kanskje nede i 80 lånere, men også det er mange for en bok som kom for over et år siden, sier Shazia Majid.

– For liten

Hun får støtte av generalsekretær Arne Vestbø i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening NFFO.

– Problemet er at ordningen for innkjøp av sakprosa er altfor liten. Over 70 prosent av de påmeldte bøkene blir ikke kjøpt inn og spredt til biblioteker over hele landet. Til sammenligning blir 82 prosent av skjønnlitteraturen kjøpt inn. Sakprosaordningen burde være like stor. Vi har fått fram svært god sakprosa i Norge, sier han.

Skjønnsmessig

Sist Dagsavisen skrev om en sakprosabok som ikke ble kjøpt inn til bibliotekene selv om den vant Brageprisen, gjaldt det «Hvem sa hva» av Helene Uri, som blant annet tar opp at kvinner sjeldnere vinner litterære priser enn menn. Samtidig ble hennes to mannlige mednominertes biografier om andre menn innkjøpt av Kulturrådets utvalg.

Les mer om den saken her

Arne Vestbø i NFFO tror imidlertid ikke at noen typer sakprosa favoriseres av utvalget framfor andre.

– Vi har ikke avdekket det. Variasjonen er stor. Det er jo skjønnsmessige ordninger, dette. De fem i utvalget tar veldig vanskelige valg. Problemet er at de må velge så få blant så mange godt kvalifiserte bøker.

Teksten fortsetter under bildet av Arne Vestbø. Foto: Arne Ove Bergo

1/4 prisnominerte utenfor

– Mellom 2012 og 2019 ble rundt 25 prosent av sakprosabøkene som var nominerte til Brageprisen eller Kritikerprisen, ikke kjøpt inn av Kulturrådet. Bibliotekene kan kjøpe dem for egne penger, men i vår undersøkelse kom vi også til at 82 prosent av folkebibliotekene ikke hadde noen av disse titlene inne, sier NFFOs generalsekretær Vestbø.

Les mer: Innkjøpsordningen er vilkårlig, mener forlagsredaktør (DA+)