Bøker

Prisen 
for penga

Morsomt fortalt og fint tegnet, men budskapet blir nesten for politisk korrekt. Penger er som kjent ikke alt her i livet.

Dagsavisen anmelder

BILLEDBOK

Bjørn Ousland er en av Norges lettest gjenkjennbare barnebokforfattere og - særlig - -illustratører. Han tegner med det som ser ut som pastellkritt på papir, fargerike bilder fra et univers der relativt realistisk utseende mennesker og ting ofte deler plass med figurer som er dratt ut i morsomme karikaturer.

«Penger!» følger vanlig ouslandsk oppskrift. Første tablå er en klassisk frokostscene, der to stressa foreldre prøver å mase sønnen og dattera, begge i barneskolealder, med seg til butikken. «Dette må være verdens mest slitsomme familie, tenker Fredrik», tydelig misfornøyd.

I margen ved siden av, i svart tegneserierutestil mot gul bakgrunn, utspiller imidlertid et stort drama seg. To røvere robber en bank, og stikker av med en stor pengesekk. Men politiet kommer, og de dropper pengene - tilfeldigvis i bakgården til butikken der Fredrik har gått ut for å lufte seg mens familien helgehandler. Margfortellingen med røverne går gjennom hele boka, ordløs, men tydelig dramatisk. Den tangerer hovedfortellingen om Fredrik flere ganger, først ved at gutten finner pengesekken de har løpt fra.

Fredrik setter straks pengene han har funnet i sirkulasjon. Han kjøper seg like godt to nye foreldre, en mor og far som alltid sier ja og gir ham alt han vil ha, samt en perfekt bror i stedet for søster. Dessuten et hus der han kan bo med sin nye og uten sin gamle familie. Her serveres kun cola, snop og pannekaker, og ingen tvinges til å gjøre lekser eller legge seg om kvelden.

Gøy, så klart, en stund. Men så kommer moralen. For Fredrik går selvsagt lei all luksusen. Lei av pannekaker og sene kvelder. Han vil dra hjem til sin ordentlige mamma og pappa. Noe han får. Søtt, men nesten skuffende politisk korrekt, i en bok som ellers har solid glimt i øyet, og bruker en original fortellerteknikk. Foreldre flest vil sannsynligvis digge konklusjonen. Men det var vel ikke dem boka var myntet på?