Bøker

– Påståtte offer har også makt

En ung, naiv mannlig lærer forstår ikke makta han har. Det gjør tenåringsjentene han underviser. Komboen er dødelig i Helene Uris nye bok.

– Det er ikke slik at den man umiddelbart tenker er den svake part alltid er den svake part. Et påstått offer har også makt i mange tilfeller, sier Helene Uri til Dagsavisen.

Hennes nyeste bok, «Stillheten etterpå», når bokhandelen denne uka. Det er fortellingen om 16-årige Ada, som begynner i første på videregående. Hennes viktigste prosjekt er å bli en ny og forbedret, først og fremst mer populær, versjon av seg selv. På ungdomsskolen ble hun mobba, nå ser hun seg kjapt ut klassens to mest populære jenter. De vil hun bli venner med.

Les også: To små bokstaver fikk professor Uri til å tenne på alle plugger

Gruppemakt

Ada får Odd-Erik som kontaktlærer. Han er i midten av tjueåra, helt nyutdannet lektor, og ikke akkurat noe sosialt geni. Intensjonene er gode, men den nære kontakten han hadde sett for seg med elevene uteblir. For det første er han kjedelig og nerdete. For det andre slår han ikke ned på oppførsel han burde tatt tydelig stilling til fra starten. Ingen respekterer ham.

– Jeg ville skrive om gruppedynamikk. Om makten som oppstår i grupper. Man kan være en passiv tilskuer, og likevel være skyldig. Det utviklet seg til å bli en fortelling som blant annet handler om #metoo, sier Uri.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Metoo-nyanser

«Stillheten etterpå» handler om «en situasjon der #MeToo går for langt» skriver forlaget i sin reklametekst om boka.

– Har #metoo gått for langt, Helene Uri?

– Helt sikkert, i noen tilfeller. Men dette er ikke noe innlegg i #metoo-debatten. Det er en skjønnlitterær fabulering rundt hva som kan skje rundt en #metoo-hendelse. I det store og hele er #metoo kjempepositivt. Men jeg ønsker at boka skal kunne åpne for mer nyanserte samtaler om #metoo og om rolleforståelse. Man kan ha makt også som ung, som elev, som jente. Umiddelbart tenker vi mann – check, eldre – check, og tror vi vet alt. Men her sitter makta like mye på den andre siden, sier hun.

Les også: To år siden metoo: – Prisen for å si ifra er fortsatt for høy

Popularitetsjag

I Helene Uris roman tilhører makta aller mest den som forstår det sosiale spillet. Der har de to populære jentene Ada vil bli venner med mye større innsikt enn nerden Odd-Erik. Han blir offeret, viklet inn i en situasjon han ikke takler eller klarer å forsvare seg mot. Det ender ikke pent.

– Det er hard valuta ungdommene spiller med. Så mye handler om å være populær. Ada tør ikke si imot om ting hun forstår er feil, fordi det er viktigere for henne å bli akseptert av de populære. Å være populær selv.

Velmenende mennesker

Dessuten er det ikke ondskap som gjør at Adas to populære venninner setter læreren Odd-Erik i en kinkig, etter hvert temmelig alvorlig, situasjon. De gjør det de gjør fordi de mener det har rett. Adas venninner syns Odd-Erik er ekkel.

– Han er ganske naiv i rollen. Og elevene kan kanskje ha rett i at han kikker litt for aktivt på jentene. Men i det store og hele er han velmenende. «Stillheten etterpå» er på en måte en fortelling om bare velmenende mennesker, men så går det gærent likevel, sier Helene Uri.

Les også: På dodøra på jobb leste Ine «Er det noen som har prøvekjørt malerjenta ennå?»

Utfordrer unge

Romanen er skrevet for lesere fra 14–15 år og oppover. På engelsk ville man plassert den i kategorien «young adult», på norsk mangler vi en god sjangerbetegnelse.

– Jeg tar ingen spesielle språklige hensyn selv om leseren er yngre. At man støter på ord man ikke kjenner, har ingen vondt av, enten man er 15 eller 35. Oftest blir betydningen klar fra konteksten. Men akkurat her har jeg hatt hjelp fra yngre lesere til å sortere bort det jeg tror er ungdomsspråk, men som ikke er det, sier Uri.

Hun har doktorgrad i språkvitenskap og jobbet tolv år ved universitetet før hun ble forfatter på heltid. Hun skriver også bøker for voksne, både skjønnlitteratur og fagbøker om språk, og er akkurat nå tilknyttet Norsk barnebokinstitutt som professor i kreativ skriving.

– Jeg brukte lengre tid på å finne Adas stemme enn Odd-Eriks, og det handler nok om at jeg er nærmere hans alder enn hennes. Utgangspunktet var at jeg ville skrive noe fra et skolemiljø. Temaet #metoo og makt er ganske komplekst. Det funker ikke med svart-hvitt-tenkning. Men jeg gidder ikke å undervurdere leserne bare fordi de er unge. Jeg tror unge mennesker takler komplekse spørsmål helt fint.

Mer fra Dagsavisen