Pangdebuterte – nå kjenner han presset

Blant Alf Prøysen og Anne-Cath. Vestly, Selma Lagerlöf og andre favoritter som Ingebjørg Bratland løfter frem i sin antologi «Klokkene kallar», dukker det nemlig opp en novelle kalt «O jol med din og min glede». Det er Gulraiz Sharifs skildring av en pakistansk familie som satser på norsk julefeiring med halal-pinnekjøtt og juletre og forviklinger. Med samme glimt i øyet som debutboka «Hør her’a!».

– Det er en morsom, familievennlig novelle. Mye humor og julestemning og kos. Det var stas å bli spurt, og Ingebjørg likte den. Da fikk jeg skrevet en profesjonell novelle. Det har jeg ikke gjort siden videregående, ler barneskolelæreren som viser seg å være storfan av Bratland og sørget for å få autografen hennes til begge barna.

Les også: Dagsavisens anmelders liste over 2020s aller beste bøker

– «Jul i svingen» er en av mine favorittsanger. Den er bare råfin, sier han til NTB.

Prisnominert

Den freidigere «Hør her’a!» ble nominert til to av Bok-Norges gjeveste priser: Først Bokhandlerprisen, som Tore Renberg vant. Så Brageprisen, som Beate Grimsrud fikk.

– Folk i alle aldre har likt boken. Det er jeg takknemlig for, sier Gulraiz Sharif.

Han tomlet boka inn på mobiltelefonen, når han fikk en idé i parkeringskjelleren på Metro eller kona la ungene om kvelden så han fikk skrevet litt i sofaen foran TV-en.

Les også: Bok to fra «Tante Ulrikkes vei»-forfatter Zeshan Shakar er også bra. «Glitrende», faktisk

Føler presset

Debuten kom til ham da han eksperimenterte med forskjellige stemmer. Han landet på Mahmoud, den rappkjeftede fortelleren i «Hør her’a» som med sine frodige og freidige betraktninger rundt det meste må håndtere en lillebror som betror ham at han føler seg som jente.

– Nå tenker jeg på å begynne å skrive på noe nytt. Det tar tid, jeg prøver å finne en ny stemme og skriver for å komme inn i en ny verden. Jeg eksperimenterer litt. De snakker om «den vanskelige andreboken», og den er svært vanskelig for meg siden det ble så mye tjo og hei rundt «Hør her’a!». Er jeg bare et one hit-wonder? Det er det jeg er redd folk skal tro. Presset på meg er veldig stort for å levere videre.

Les også: Stress å lese bøkene? Det går fint an å få med seg boknyheter på podkast i stedet

For seg selv

Egentlig så han for seg at gutta skulle lese debutboken. At de kunne kjenne seg igjen i brytningstiden boken beskriver, og tenke og fundere litt rundt det.

Men ikke bare slo «Hør her’a!» størst an blant kvinner og jenter: Det gikk dessuten slik Mahmoud sier i boken: «Norske nordmenn digger sånt. De elsker at en utlending, muligens litt undertrykket […] skriver om hvordan det er å være svarting, om alle arrene, om all smerten, alle vanskelighetene».

– Det er litt meta! De setningene ble veldig populære hos anmeldere, ler Gulraiz Sharif hjertelig – og fastslår:

– Det er flest «norske nordmenn» som har lest «Hør her’a!». Men også en del innvandrerungdom og unge voksne har lest boken min. De har takket meg for å ha inkludert dem – gitt dem en stemme, delt deres humor, sier Sharif, som likevel ikke vil tas til inntekt for noen andre enn seg selv.

Les også: 27 gode bøker til veldig ulike lesere, enten de trenger trøst eller sarkasme

– Jeg skriver for min egen del, min hobby, jeg tuller rundt. Jeg kan ikke være talsperson eller ambassadør for en hel tro, en hel kultur, et land med 220 millioner innbyggere. Som enkeltperson kan ingen ha svaret på dette – om du er muslim eller en vanlig nordmann, sier han og medgir at han tok utgangspunkt i seg selv da han fant sin første litterære stemme.

Dostojevskij

– Egentlig er Mahmoud meg som 15-16-17-åring. Alltid kødde litt med ting, se alt med skråblikk. Drøy humor – men ikke for drøy. Jeg ville gjøre ham til en superhelt. Han er en god storebror, en god venn. Det var formålet med Mahmoud: Å gjøre ham til en du kan heie på. Unger trenger slike forbilder. Det er slike som gjør at vi kan leve sammen. Mahmoud er min lille superhelt også. Det folk har likt er måten han støtter broren på, sier Gulraiz Sharif.

Les også: Oslo har fått egen feministisk kulturhus med bokhandel

– Jeg liker å gå inn i hodet på folk, inn i det psykologiske dypet, sier barneskolelæreren som leste «Forbrytelse og straff» av Dostojevskij som 15-åring etter at en fetter fortalte om boken.

– Etter det slukte jeg alt av Dostojevskij. Han er den store helten. I disse tider hvor vi Netflix-binger 40 serier i måneden er det litt kult og fascinerende å forsvinne inn i noe så gammelt og mesterlig.

(NTB)

Les også: Flere forfatterintervjuer, bokanmeldelser og litteraturnyheter på Dagsavisen Nye Bøker