Bøker

Overveldende om Hamsun og Hitler

Nitid, spennende og over­veldende dokumentert: 
Tore Rems nye bok belyser Hamsuns vei til nazismen og Hitler, uten å rokke ved det grunnleggende gåtefulle hos den splittede dikteren.

Dagsavisen anmelder

SAKPROSA

Tore Rem

«Knut Hamsun. 
Reisen til Hitler»

CappelenDamm

Professor og forfatter Tore Rem mener at vi enda en gang trenger et møte med mytespøkelset Knut Hamsun. Enda en gang skal han filleristes, brev og dokumenter og avisartikler og dagbøker skal studeres under lupe for at vi skal kunne slå fast uten tvil: Ja, han var nazisympatisør. Ja, han var en stor beundrer av Hitler. Ja, han trodde på det store germanske rike. Og ja, han skrev strålende original litteratur.

«Knut Hamsun. Reisen til Hitler» er tittelen på Tore Rems ferske dokumentarbok, som bringer overveldende dokumentasjon og detaljrik viten om et av det 20. århundres mest myteomspunne historiske møter. Nemlig Knut Hamsuns lørdagsvisitt hos Adolf Hitler på Berghof den 26. juni 1943. En visitt som endte i katastrofe, i alle fall for dikteren.

Men boka rokker likevel ikke ved det man kalle de grunnleggende fakta om de evige Hamsun-spørsmål. Også etter denne boka står han fram like todelt som alltid, diktergeniet som var Hitler-tilhenger. Både dikteren og nazisympatisøren er intakte. Bildet av sistnevnte kanskje ytterligere forsterket. Sånn sett kan man si at Tore Rem med denne boka bidrar til myteknusingen rundt Knut Hamsun. Men det bildet Tore Rem viser fram av dikteren, skiller seg likevel ikke nevneverdig fra det som Ingar Sletten Kolloen presenterte i sin store tobindsbiografi fra 2004.

Tore Rem nøyer seg ikke med å fortelle om selve møtet med Hitler, om forspillet og etterspillet, men går dikteren etter i sømmene fra han som ganske ung forfatter begynner å ytre seg i offentligheten. Og da går Hamsun nettopp til angrep på de forfattere som påtar seg en «ytre autoritet», som vil spille en rolle i samfunnet. Samtidig var han tidlig fascinert av «unntaksmennesket», geniet. Og her mener Tore Rem at Knut Hamsun fikk god hjelp fra samfunnet som omga ham når det gjaldt følelsen av å være hevet over alle de alminnelige, over loven, over almuen. Han mottok tusenvis av beundrerbrev, og ble hyllet som det store diktergeniet. Men stor hyllest er også blitt andre diktere til del, uten at de av den grunn mistet retningssansen.

Tore Rem åpner boka med å fortelle om Knut Hamsuns flyreise til den store journalistkongressen i Wien den 22. juni i 1943. Hamsun er innbudt som æresgjest, og på dette tidspunktet vet han ikke at han skal få besøke Adolf Hitler før reisen er omme. Hamsun har et stort følge i flyet, men hans kone Marie er ikke med. Derimot følges han av Egil Holmboe, medarbeider i Ministepresident Quislings uoffisielle utenriksdepartemen. Dette er også mannen som skal virke som tolk under Hamsuns møte med Hitler. En mann som Knut Hamsun blir svært misfornøyd med. For til tross for sin tunghørthet oppfatter Hamsun at Holmboe ikke gjengir Hamsuns spørsmål fullt og helt, men tolker dem i frykt for å gjøre Føreren sint og irritert. Noe Hitler altså blir, uansett hvor mye Holmboe tolker.

Det er dette møtet på Berghof som er bokas sentrum, og forfatteren Tore Rem gjør seg stor flid med å bygge opp spenningen underveis. Så til de grader at spenningen tidvis forsvinner, fordi forfatteren har et så stort stoff å formidle at leseren hele tida føres inn på sideveiene. De kan være interessante nok, men disse avbruddene blir mange og lange før Knut Hamsun endelig sitter i Mercedesen som fører ham opp den siste bakken til Berghof. Tore Rem kan til tider bli i overkant omstendelig og detaljrik, noe som ikke alltid tjener ledigheten i fortellingen.

Men sansen for detaljer blir en styrke i omtalen av selve møtet på Berghof. Der de mange personene som er til stede blir omtalt, det blir også omgivelsene, som er ganske storslagne, om ikke voldsomt smakfulle: Gjestene får te servert i kopper designet av Hitler selv.

Interessant er det også å få vite at fargebildet som pryder bokas omslag ble tatt av Hitlers faste fotograf Walter Frentz ved ankomsten, og er det eneste fargebilde som er bevart av Knut Hamsun. Her kan man tydelig se at Knut Hamsun bærer en liten nål på jakkeslaget, nemlig Nasjonal Samlings nål med solkorsmotivet i gull og rødt.

Tore Rems verk om Knut Hamsuns møte med Hitler er blitt et fyldig, ofte svært spennende og innsiktsfullt verk, og det konfronterer oss nok en gang med «ubehaget i historien». Kanskje det viktigste denne boka bidrar til er at den på så insisterende vis bidrar til å gjøre mytene rundt Knut Hamsun mer gjennomsiktige.