Ariana Reines skildrer i «Coeur de Lion» sitt forhold til ekskjæresten.

Nynorsk «Sex in the City»

Hip New York-poet blottlegger sitt eget kjærlighetsliv på knausgårdsk vis.

 

LYRIKK

Ariana Reines

«Coeur de Lion»

Gjendiktet av Anne Kleiva

Samlaget

Lengsel etter frihet og lidenskap er tema for anerkjente Ariana Reines langdikt «Coeur de Lion» (2007). Det er nå oversatt til norsk ved poeten Anna Kleiva, som tidligere i år mottok Natt&Dags Oslopris for Årets beste bok 2014, for sin andre diktsamling «Vårar seinare». Hun har også skrevet et etterord, der hun intervjuer forfatteren.

Ariana, hovedpersonen i «Coeur de Lion», innleder forhold til andre menn, til tross for at hun er sammen med Jake. Reines skildrer et destruktivt kjærlighetsforhold preget av sjalusi, utroskap og rus. Når handlingen flyttes til naturen, er den derimot preget av en lysere, nesten optimistisk tone. Her opplever paret friheten som mangler i klaustrofobiske New York. Byen framstår som en katalysator for Arianas destruktive sider. Hun leser ekskjærestens e-poster, drukner sorgene i tequila og trekker fram små anekdoter fra forholdet med Jake, hun kritiserer det han skriver, enten det er romanen hans «Mein kuk», eller e-postene han sender henne.

Reines er Knausgård-aktig kompromissløs i utleveringen av ekskjæresten og seg selv. Verken den bekjennende litteraturen, eller parforholdet som et fengsel er nytt i litteraturen. Dette er teksten klar over, og samtidig som den er lei av sin egen sjanger, er historien like fullt nødt til å skrives. Dette presserende behovet smitter over på leseren, og teksten framstår som et ønske etter å forstå hva det var som gikk galt.

Pinlig og tabubelagt oppførsel knyttet til seksualitet skaper et dagsaktuelt bilde av hva en kvinne påfører seg selv som følge av ønsket om kjærlighet og samtidig lengselen etter frihet. Ekstrem individualisme spenner bein på parforholdet, samtidig som vi fremdeles har en enorm forventning etter å oppleve den store kjærligheten. Ariana viser oss at disse to ikke nødvendigvis er forenlige, og hva som skjer når så store krefter kolliderer.

Teksten er ofte muntlig med hyppige linjebrudd, samtidig som den veksler mellom arkaiske ord og vendinger. Spesielt en lengre sekvens om moren til Ariana inneholder flere lyriske passasjer. Denne delen er både poetisk i sin bildebruk, samtidig som forfatteren holder fast på sitt popkulturelle uttrykk med hyppig bruk av intertekstualitet, og referanser til både «Taxi Driver» og Hermann Hesse.

Den nynorske språkdrakten Anna Kleiva har ikledd teksten, gir den et vemodig preg, samtidig som den beholder den hippe siden av Reines. Nynorsk forbindes kanskje for mange med bygdekultur, men Kleiva demonstrerer med sin gjendiktning at nynorsk fungerer utmerket som Norges svar på urban Brooklyn-slang.