NOVELLER
Roskva Koritzinsky
«Jeg har ennå ikke sett verden»
Aschehoug
Sine unge år til tross, hun er bare 28 år, står Roskva Koritzinsky i disse seks novellene fram med litterær autoritet. Hun har tidligere utgitt en novellesamling og en roman. For debutboka «Her inne et sted» fra 2013 ble hun nominert til Tarjei Vesaas debutantpris.
«Jeg har ennå ikke sett verden» er en flisetynn bok på knappe hundre sider, men de korte historiene vokser under lesningen. Dette er ikke handlingsmettede noveller, det hele foregår på et indre monologdrevet plan. Det dreier seg om hvordan man skal klare å være til stede i livet med et minimum av lykke og tilfredshet, med den ubehagelige vissheten om at katastrofen kan være like rundt hjørnet.
Som i åpningsnovellen «Ingenting om kjærlighet» som handler om et ungt par, der det heter om den unge kvinnen: «Alt var bestandig rett og hun ble rastløs og gjorde slutt på forholdene, ikke i påvente av noe bedre. Forholdene og avslutningen på dem, var bare en måte å få tiden til å gå på. Slik levde hun. Hun måtte få tiden, som var livet, til å gå». Og « – i all hemmelighet tenkte hun på seg selv som ikke helt menneskelig».
Noe av stemningen og atmosfæren i denne novellen finnes også i de fem andre, men er særlig gjenkjennelig i den avsluttende og kanskje beste novellen i samlingen: «Historien om hendene» der en kvinne henvender seg til et du, som er faren. Hun prøver å forstå denne faren ved å fortelle livshistorien hans, pensle ut hvem han egentlig er, en tidligere punker og løgner og rundbrenner. Men også noe mer, en mann med mye skyldfølelse.
Roskva Koritzinsky viser fram det motsetningsfylte og ofte uforklarlige i menneskelige handlinger og relasjoner. Hun bruker filmer og musikk som forklarende elementer. I «Historien om hendene» er det Wim Wenders film «Wings of Desire» som er utgangspunkt for refleksjoner rundt kjærlighet og forelskelse og utfordringen som ligger i tid og varighet.
I tittelnovellen «Jeg har ennå ikke sett verden» forteller en kvinne om sitt forhold til en rusmisbruker, en mann som nå har vært død i syv måneder. To mennesker fra to forskjellige verdener, han har vært hennes klient. Med bare et par setninger klarer Roskva Koritzinsky å male fram dette forholdet: «Av og til, når du holdt meg fast eller jeg la fingrene om halsen din, oppdaget jeg dét i øynene dine som jeg stadig glemte: At du kom fra mørket, mens jeg bare var en blindpassasjer der».
[ Les mer om bøker og bokanmeldelser på Dagsavisen.nos bokseksjon ]
Det er et fintfølende og skarpt tegnet portrett av et umake forhold som foldes ut i denne novellen. Samtidig klarer forfatteren å gi rom for det uforklarlige og udefinerbare som bare glimtvis kommer til overflaten. På sitt beste, som i denne novellen, skriver Roskva Koritzinsky fram historier som berører leseren langt utover spenningen i selve fortellingen.
Ikke alle novellene er like formfullendte og berøringssterke, men har likevel kvaliteter. Som jeg-fortellingen «Fra den andre siden» der en ung ballettdanser i Stockholm får en slags ubehagelig åpenbaring eller erkjennelse som gjør at hun slutter å danse. Plutselig ser hun det, alt slitet, ubehaget og blåmerkene som ligger under den vakre overflaten, skjønnheten i dansen. Og det er nettopp denne evnen til å avdekke det smertefulle og katastrofale uten å miste balansen, som er styrken i disse novellene.