Norges 25 fremste bøker:

Her er listen med Lillehammerjuryen begrunnelse for de 25 fremste bøkene innen norsk litteratur gjennom tidene.

1.«Voluspå» (1200-tallet)

«Fortellingen om verdens skapelse og undergang utfordrer stadig både

litteraturforskere og poeter, og påvirker fremdeles dagens fantasylitteratur

og poesi.»

2. Snorre Sturlason «Kongesagaene»(1200 -1235)

«Med åpenbare litterære kvaliteter som også holder mål i dag, og en

fortellerstemme og spenningsskapende litterære grep som driver leseren

framover.»

3. Ludvig Holberg «Erasmus Montanus» (1722)

«Et verk der Holbers kritiske, retoriske og analytiske evner utfolder seg

til det fulle. Satirisk og nådeløs dobbeltbelyser han bådeakademikerens hang

til å bade i sin egen fortreffelighet, og bondens overtro og trass ovenfor

vitenskapen.»

4. Petter Dass «Nordlands trompet» (1739)

«Et vitalistisk verk som oser av samlerens begjær og iver.»

5. Henrik Wergeland «Jødinden»(1844)

«Diktene hans er som blomstrende tornekranser, både vakre og farlige.»

6. Asbjørnsen og Moe «Norske folkeeventyr» (1843-1844)

«Med verkets store litteraturhistoriske, språkhistoriske og kulturhistoriske betydning, trengtes ingen diskusjon for å avgjøre om denne måtte med”

7. Camilla Collett «Amtmandens døtre» (1860)

«Kanskje den første norske moderne romanen, er en kompleks og ironisk kritikk av fornuftsekteskapet.»

8. A.O. Vinje «Ferdaminni fraa sumaren 1860» (1861)

«Selv om det i utgangspunktet er det journalistikk, skriver han som en stor kunstner og essayist, og teksten er et forbilde den dag i dag.»

9. Henrik Ibsen «Peer Gynt» (1867)

«En kanon i kanonen, dette versedramaet som har alt. Et kjerneverk i den norske kanon, dypt originalt, med en hovedperson vi simpelthen ikke kan gå utenom»

10. Fridtjof Nansen: På ski over Grønland (1890)

«Ikke så ulikt Hamsuns utforsking av menneskesinnet, er Nansens ferd inn i den mystiske og ukjente naturen.»

11. Arne Garborg «Fred» (1892)

«En realistisk, eksistensiell, satirisk og grotesk roman som bærer den store skjbnefortellignens trekk.»

12. Knut Hamsun «Mysterier» (1892)

«Med sin makeløse fortellerstemme og sine magiske setninger, er han kanskje vår aller største prosaforfatter.»

13. Sigbjørn Obstfelder «Digte» (1893)

«Om byfølelse, fremmedgjøring, rus og ekstase. De radikale poetiske grepene han iverksetter er fortsatt er gyldige i dag.»

14. Sigrid Undset «Kransen» (1920)

«En episk kjærlighetsroman om skam, svik og synd, og en hovedperson som kan stå som selve inkarnasjonen av en moderne kvinnelig romanheltinne.»

15. Cora Sandel «Alberte og friheten» (1931)

«Forbløffende friskt og nærværende etter 75 år. Europeisk litteratur, som trygt kan sammenlignes med Proust og Woolf.»

16. Olav Duun «Mennesket og magtene» (1938)

«Få forfattere har vært dypere nede i menneskesinnet, han er en av de store psykologene i norsk litteratur, med et språk som står i et helt eget lys.»

17. Gunvor Hofmo «Fra en annen virkelighet» (1948)

«Hun skriver fra en smertegrense få av oss har kjent. Henvendende og samtalende. Få kan matche hennes konsentrerte eksistensielle fokus.»

18. Rolf Jacobsen «Hemmelig liv» (1954)

«Dikt som ikke slår noe fast, men heller spør. Få tar tempen på det moderne bedre enn han.»

19. Tarjei Vesaas «Fuglane» (1957)

«Om ensomhet, mangelen på kontakt mellom folk, den livsfarlige isolasjonen, er det et av de fremste psykologiske portrettene i vår litteratur. »

20. Olav H. Hauge «Droper i austavind» (1966)

«Han er kanskje den viktigste norske lyriker etter 2. verdenskrig, og har øvd sterk påvirkning på alle som har skrevet lyrikk etter han.»

21. Jan Erik Wold «Mor Godhjertas glade versjon. Ja.» (1968)

«Med en imponerende spennvidde, er dette ytterst formmessig og kompositorisk interessant. Folkelig og populær.»

22. Kjartan Fløgstad «Fyr og flamme» (1980)

«Boken som fikk alt annet innen norsk litteratur til å virke puslete da den kom ut. Folkelig fortellerkunst og avantgardisme kombineres sjelden på en mer vellykket måte enn her.»

23. Dag Solstad «Gymnaslærer Pedersen» (1982)

«Eksistensielt alvor og alvorlig lek, med en indre jubelen som farger hver side. Et høydepunkt i dette forfatterskapet.»

24. Jon Fosse «Nokon kjem til å komme» (1996)

«Et intenst drama bygget opp av enkle elementer, med en sensasjonell evne til å bli gjenkjent verden over.»

25. Øyvind Rimbereid «Solaris korrigert» (2004)

«Et fundamentalt gjennombrudd innen norsk litteratur, som skaper et språk memllom språkene.»