Bøker

«Nora eller Brenn Oslo brenn»: I fyr og flamme

En helhjertet tommel opp til denne smarte og sjarmerende romanen om sykelig sjalusi, smertefull syklus og skandinavisk språkforståelse.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Johanna Frid

«Nora eller Brenn Oslo brenn»

Oversatt av Nina Aspen

Aschehoug

Svenske Johanna er sammen med danske Emil. Det har de vært i noen måneder. Før det var Emil sammen med norske Nora. Eksene er fremdeles venner. Johanna oppdager det helt tilfeldig, på Emils datamaskin, og misliker det. Sterkt. Svært sterkt. I Johannas hode er Nora alt hun selv bare kan drømme om. Blond, pen, høy og rik. Elsket av sin mor, flink på friluftsliv, populær på Instagram.

###

Dessuten altså norsk, innbygger av landet med gigantisk oljefond, fotogene fjorder og ditto fjell, et land som ikke engang gidder nedlate seg til å være med i EU. «Hjertet mitt var fullt av dritt. Av Norge», freser Johanna. Emils forsikringer om at hun virkelig ikke trenger bekymre seg, preller rett av. Bak Emils rygg setter Johanna i gang en storstilt stalke-Nora-kampanje, hovedsakelig på Instagram. Hun vet det er skadelig, men klarer ikke la være.

Parallelt med dette, har hun fått påvist en cyste på eggstokken. Det er også skadelig. Johanna har alltid hatt ekstremt smertefulle menstruasjoner. Nå viser det seg at hun har endometriose, og må opereres for det.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Kvinnesykdommen» endometriose. Hun misliker ordet. «Sett prefikset kvinne- foran et hvilket som helst ord, og du får et problem. Et kvinneproblem». Det er en sykdom knyttet til skam. Den gjør livmoren til «det mest sentrale organet i kroppen», og det vil ikke Johanna. Hun vil heller bare være et menneske med vondt i magen. Reflekterer rundt galskap og skam og kvinneidentitet, og kjenner på avstanden til «endo-søstrene» i støttegruppene på nett. Det hadde vært fint med mer kunnskap, og gjerne et slags fellesskap også. Men «endo-kriger»? Ellers takk. Samtidig er smerten reell. Sykdommen også.

Alt dette er drivende fortalt i svenske Johanna Frids debutroman «Nora eller Brenn Oslo brenn». Det går på svensk og dansk og norsk, også i Nina Aspens solide oversettelse. Av og til er språkmiksen tydelig presentert og kommentert, av og til sklir språkene bare over i hverandre, alt etter hvem som snakker eller hva som skal understrekes. Det handler om nærhet og avstand, fornuft og følelser. Om identitet og usikkerhet.

Tross språkmiksen er prosaen lettlest og klar, romanen skrevet med tempo og intelligens. Det blanke, flaut flakkende blikket svenskene setter opp i møte med dansk tale, og omvendt, er nydelig tatt på kornet. Den store lykkelige skandinaviske språkfamilien fins ikke. Desto mer romantisk er gesten å lære den andres språk, og å flytte mellom landene for kjærlighetens skyld.

Les også: Henriette Steenstrup: Fra komedie til tragedie (Dagsavisen+)

«Nora...» er en morsom bok. Den leker artig med klisjeer og fordommer, og er full av festlig infame karakteristikker av både dansker og norsker og deres tilhørende kulturelle særtrekk. Sarkastisk, men med alvor i bunnen. Vel er Johanna ekstremt sjalu, men det betyr ikke at hun er et grunt menneske, tvert om. Hun har smarte analyser av seg selv og verden rundt seg, et skarpt blikk på mer enn bare Nora og moras Instagram-bilder. «Vi sto midt i verdens eldste dynamikk. Jeg var kjæresten med urimelige, emosjonelle krav», oppsummerer Johanna krangelen hun selv har satt i gang med Emil, selvsagt om Nora. På det rasjonelle planet vet hun godt at sjalusien er irrasjonell. Men siden den likevel er der, er den verdt en skikkelig gransking.

«Nora eller Brenn Oslo brenn» er en glitrende oppsummering av kjærlighet i Instagrammens tid, som egentlig ikke skiller seg så veldig fra kjærlighet i noen annen tid. Morsom og intelligent, til alt overmål med en lykkelig slutt. Kanskje. Her er det bare å trykke på hjertet for «liker», og skynde seg å poste et bilde av seg selv sammen med boka på Instagram.