Bøker

Noe usannsynlig

Kanskje i overkant spektakulær handling, men Heine Bakkeid skaper spenning som holder på leseren til siste side.

Krim

Heine Bakkeid

«Møt meg i paradis»

Aschehoug

Heine Bakkeid viser med sin andre kriminalroman, «Møt meg i paradis» at han kan konstruere en intrige. Noen av elementene i boka er i overkant spektakulære, og helten Thorkild Aske så mentalt og fysisk skakkjørt at han egentlig ikke burde være oppegående. Men alle avarter av Harry Hole synes å være nødvendige ingredienser i enhver spenningsroman. I dette tilfelle en pleietrengende, suicidal mann som bøtter innpå piller og har forsøkt å ta livet av seg med en harpun! Det hender man lengte etter Karin Fossums sindige Konrad Sejer hvis eneste utskeielse er å lufte bikkja.

Men Heine Bakkeid har mer i ermet enn en politihelt som ikke burde vært på jobb. «Møt meg i paradis» er en fortelling med flere sidespor og overraskelser og et stort persongalleri. Thorkild Aske får et oppdrag som tilsynelatende er enkelt, han skal hjelpe krimdronningen Milla Lind med researchen på en historie som krever innsikt i politirapporter og avhørsteknikk. Hennes tidligere konsulent, også han en politimann, ble nylig drept med en pistol på åpen gate.

Lind er i gang med en roman basert på en virkelig forsvinningssak. To unge jenter har forsvunnet fra en barnevernsinstitusjon, og har sannsynligvis rømt til Ibiza. Det skal snart vise seg at Milla Lind har personlige interesser å ivareta når det gjelder forsvinningssaken. Det dukker snart opp andre uløste forsvinninger, og et lik av en ung jente. Mye tyder på at en seriemorder er løs. Stadig nye tråder må nøstes inn, og Milla Linds fortid viser seg å skjule mørke hemmeligheter. Det skal vise seg at den tidligere drepte konsulenten drev en hemmelig etterforskning, og kom farlig nær en sannhet som ikke måtte avsløres.

Parallelt med hovedfortellingen har Heine Bakkeid flettet inn stemmen til en av de forsvunne jentene, Olivia. Et ikke ukjent grep brukt av flere spenningsforfattere. Det er et godt grep fra Heine Bakkeid. Det tilfører historien en ny stemme, og bygger opp under spenningen. I perioder kan det i romanen bli i overkant mange samtaler og situasjonsbeskrivelser som ikke driver fortellingen framover. Det skal likevel sies at Heine Bakkeid har sans for karakterstikker og dialoger.

###

Den mentalt utkjørte, men likevel høyst oppegående Thorkild Aske sendes ut på stadig nye oppdrag, og ender opp i en arbeidsleir i Sibir der det sitter en nordmenn som også har tilknytning til historien.

Det hele tetter seg til mot slutten, der handlingen er lagt til et kaldt og dystert landskap i Lofoten. Dette er nordic noir så det holder. Her blir helten Thorkild Aske satt på prøve, og han klarer brasene som den supermann han må være. Han klarer å dykke ned i issørpevann for å befri en kollega som sitter fast til en ramme under vann!

Det er ingredienser i denne romanen som ligger og vipper i skjæringspunktet til det sannsynlige. Hvor troverdig er det å komme seg fra en arbeidsleir i Sibir og hjem til Norge for deretter å grave opp et lik og frakte det fra det sørlige Norge til ei hytte i nærheten av Svolvær?

Krimforfattere bør tilgis mye bare spenningen holder til siste slutt, og Heine Bakkeid har klart å skrive en forrykende historie med mange overraskende elementer.

Mer fra Dagsavisen