Nerdenes 
hevn

- Det har forandret seg helt fra bare et år siden. Før flirte folk litt og spurte kanskje om hvorfor jeg spilte sjakk. Nå får jeg høre at det er veldig kult, sier Silje Bjerke, som spiller på landslaget i sjakk, og som har oversatt noe så spesielt som en sjakkthriller.

Sjakk og thriller er ord man ikke nødvendigvis assosierer med hverandre, men det er høyt spenningsnivå i thrillerboka «Stormesteren», skrevet av David Klass, som nå utgis på Aschehoug forlag. Klass har skrevet flere ungdomsromaner og filmmanus for Hollywood.

Bjerke forteller at hun ble spurt om å oversette boka fordi hun kjenner sjakkmiljøet godt og kan de mange ordene og uttrykkene som brukes.

- Det er jo nærmest et eget språk, og det er tydelig at forfatteren har vært en del på turneringer, sier hun.

Spenningen

Hun lærte sjakk av faren sin da hun var fem år gammel, og storebroren spilte også.

- Jeg spilte første turnering da jeg var åtte, så sjakk er blitt en stor del av livet mitt, forteller hun.

I «Stormesteren» møter vi en gutt ved navn Daniel Gudding, som blir invitert med på en far- og sønn-turnering av sjakklaget. På skolen hans regnes det som veldig kult å være med i sjakklubben, og Gudding skjønner ikke helt hvorfor han, som ikke er så kul, er blitt invitert med. Det skal imidlertid vise seg at faren hans har skjulte talenter fra en fortid som stormester, men at han la sjakken på hylla fordi presset ble for stort.

Bjerke forteller at hun kjenner seg godt igjen i skildringen av spenningen rundt turneringene.

- Det er ganske treffende hvordan han beskriver nervøsiteten som er der når alle møtes. Jeg så et intervju med Simen Agdestein der han sa «det er jo en krig, dette». Selve spillet er litt brutalt og det er jo som krigsstrategi, sier hun.

- Ser du på det slik?

- Jeg er opptatt av å vinne, men jeg ser kanskje på sjakk mer som en sport. Det er fysisk slitsomt, og partiene varer gjerne i fire-fem timer. Noen ser på sjakk som kunst også.

Vakker sjakk

- Hvordan blir sjakk kunst?

- Man ser mønstre i trekkene, og kan gjøre veldig flotte ting. Som forfatteren snakker om i boka, har man noen flotte partier tilbake i historien, som er vakre å se på. Når man ofrer mange brikker for å få sjakk matt, regnes det ofte som vakkert.

- Hvordan blir sjakk vakkert?

- Jeg tror det handler om at det er så uendelig mange muligheter. Man kan kjenne igjen mønstre og se at det ligner på noe som har skjedd før. Så kan det plutselig skje helt nye ting som er overraskende, som man kanskje ikke har tenkt på selv. At man ofrer noe for å få til noe, kan være veldig flott.

Mannsdominans

Bjerke underviser også i sjakk, og hun har merket det siste året at det er svært mange som ønsker å lære seg spillet.

- Det er alle mulige. Mest gutter, dessverre, sier hun.

- Hvorfor er det sånn?

- Det er nok tradisjonen som gjør at det er så mannsdominert. Men det er flere jenter nå enn da jeg var liten. Jeg var nesten alltid den eneste jenta på turnering. Det var litt slitsomt, sier Bjerke.

Fortsatt er det fordommer mot kvinnelige sjakkspillere, forteller hun.

- Jeg har undervist en jentegruppe, og flere av dem forteller at de får kommentarer på turneringer om at jenter ikke kan spille sjakk. Man møter fortsatt fordommer, selv om det kanskje er litt mindre nå enn før. Men fortsatt er det bare 5 prosent av medlemmene i Norges Sjakkforbund som er kvinner, sier Bjerke.

Hun håper at fiksjon om sjakk, som denne thrilleren, kan bidra til å øke interessen for spillet.

- Jeg tror det er viktig at det kommer flere jenter til, så det blir en sosialt miljø. Da tror jeg vi vil se flere gode kvinnelige sjakkspillere også. Er det få jenter, kan de fort bli oversett og møte hindringer, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no