Nå er det vår i bokhandelen

Bokvåren har heldigvis sitt å by på, også om vær og vaksiner svikter. Her er noen av årets titler som virker ekstra spennende.

Kohorter og hjemmekontor og munnbind og nedstengninger og avlysninger til tross – noe er som det pleier å være også i 2021. Nemlig bokvåren.

I år som alle år er det særlig oversatte bøker, en del sakprosa og både norsk og utenlandsk krim som gis ut om våren, mens ny norsk skjønnlitteratur ofte spares til høsten.

Les også: – Jeg vil ikke sitte på gamlehjemmet og telle kalorier. Det må slutte! sier forfatteren av «Mageboka»

Her er et lite utvalg kommende skjønnlitterære bøker som virker ekstra spennende:

Amerikanske Kiley Reids roman «Litt av en tid» er allerede ute. Den tar for seg rase og klasse i USA. Da den hvite familiens svarte barnevakt havner i trøbbel fordi folk tror hun har stjålet barnet hun passer, vekkes den hvite morens interesse. Fordommer og privilegier avsløres.

Les anmeldelsen: Reid viser fram USA som det raseopphengte svart-hvitt-samfunnet der er (D+)

Kiley Reid. Foto: David Goddard / Aschehoug

Ute allerede er også amerikanske Ben Lerners «Topeka-skolen», en rik og smart utforskning av mulige linjer mellom språkets oppløsning på 90-tallet, og dagens amerikanske suppe, der Trump og hans hær av sinte hvite menn utgjør hovedingredienser.

Les anmeldelsen: Hvordan oppnår man «mandighet» om man er oppdratt av en berømt feminist? Ved å pumpe jern, viser Ben Lerner (D+)

Finsksvenske Monika Fagerholm fikk Nordisk råds litteraturpris for «Hvem drepte bambi». Her hjemme har boka om et lite lokalsamfunns manglende håndtering av en brutal gruppevoldtekt allerede rukket å få terningkast seks.

Les anmeldelsen: «Så lekkert, så ledig, så nydelig gjort» – tross den grufulle tematikken (D+)

Monika Fagerholm. Foto: Thron Ullberg / Oktober forlag

Danske Asta Olivia Nordenhof har startet på en sjubinds romanserie som skal ta for seg de økonomiske konsekvensene av mordbrannen som drepte 159 mennesker på Scandinavian Star. I første bind, «Penger på lomma», møter vi bussgründer Kurt, kona Maggie, og en forteller som kaster om på livet deres.

Les også: Intervjuet med Nordenhof: – Pengene er morderen på Scandinavian Star

Daniela Kriens «Kjærlighet i nødsfall» er blitt godt mottatt i forfatterens hjemland Tyskland. Romanen skal ta for seg fem ulike kvinners leting etter lykken, som døtre, venner, søstre, elskere og mødre.

Fra Japan kommer Hiromi Kawakami, kjent for perlen «Merkelig vær i Tokyo». Vårens bok heter «Så den store fuglen ikke tar deg». Den skal være Kawakamis personlige favoritt, en dystopi der menneskene har satt i gang drastiske tiltak for å skape nye menneskeslag.

Les mer: Kawakami har også skrevet denne sjarmerende romanen om en sosial kløne

Maren Uthaug har et norskklingende navn, men oversettes fra dansk. Fjorårets «Der det fins fuglar» fikk god kritikk, men også motbør fra lokalsamfunnet romanen skildrer. I årets roman, «Ein lukkeleg slutt», møter vi gravferdskonsulenten Nicolas, sjuende sønn i rekka med samme yrke. Stikkord her er epidemi, nekrofili og spøkelser.

Les mer: Litteraturnorge kranglet mye i 2020. For eksempel om Maren Uthaug

Nobelprisvinner Kazuo Ishiguro, brite med japanske foreldre, kommer med sin første roman siden han fikk prisen. «Klara og solen» tar for seg kunstig intelligens. Roboten Klara står i butikken og vurderer kunder mens hun venter på å bli kjøpt. Hva er forskjellen på dem og henne?

Nobelprisvinner i litteratur Kazuo Ishiguro. Foto: AP/NTB

Les også: Fikk du med deg denne artige harsellasen over Ishiguros Nobelpris?

Det var et knippe utlendinger. Men også norske forfatter leverer godbiter:

Monica Isakstuen fikk Brageprisen for sin forrige roman, «Vær snill med dyrene». Romanen «Mine venner» viser hvor slitsomt det er å måtte forholde seg til andres versjon av hvem man er etter at et vennskap er over.

Monica Isakstuen. Foto: Tommy Ellingsen / Pelikan forlag

Eirik Ingebrigtsen skriver i «Sjøskade» om dykkeren Johs, som nesten druknet i en ulykke. Nå sliter han med syn og sanser, og har flyttet hjem til gården han kom fra. Havet tar stor plass i romanen, som også tar for seg en fars sorg.

Tittelen på Mattis Øybøs «Den siste overlevende er død» er en av årets hittil beste. Den drar linjer mellom en jødisk students flukt i 1942, hans barnebarn sytti år senere, forelskelsen mellom en norsk kvinne og en tysk soldat, en småbarnsmors hemmelighet, og romanen som røper denne. Hva er historie, og hvordan tolker vi den, er bokas store spørsmål.

Artist Sandra Kolstad romandebuterer med «To ord for ødeleggelse». Nina forelsker seg i Frida. Forholdet blir fort mørkt og farlig.

Sandra Kolstad. Foto: Anne Valeur/Aschehoug

Farlig er det også i krimmens verden. Geir Tangen starter en ny krimserie med «Vargtimen». Ei jente har tatt sitt eget liv. Etterforskningen avslører ungdoms dødelige lek drevet av «utfordringer» i et mobilspill. Vi møter også en sliten far i en familie i oppløsning.

Geir Tangen. Foto: Gyldendal

Julie Werenskiold debuterer med spenningsboka «Et lite, etisk feiltrinn». Den følger frilansjournalisten Svala, som får muligheten til tidenes scoop: Tyrkias Erdogan utrydder kristne i leirer. VG faktasjekker saken før de trykker, og FN reagerer mot FN. Men er det ikke noe som skurrer?

Forhåpentlig mer der enn i bokvåren generelt. Godt nytt leseår!