Bøker

Nå er det jul igjen

Sjarmerende personlige julefortellinger som aller mest handler om gleden ved å ha en storesøster.

Dagsavisen anmelder

Fortelling

Kun ti mørke og høytidsløse novemberdager nå, så er adventstiden her, og vips så er det jul, med alt det innebærer av stearinlys og nellikspiker, bjelleklang og gavedryss, og en nesten uoverskuelig rekke tradisjoner og forventninger.

Inkludert juletekster i alle former, fra faste eventyr via julehefter, til de nesten kåseri- eller memoaraktige fortellinger av den typen Beate Grimsrud leverer i «God Jul». Boka har fått undertittelen «Hvor er du? Julaftener jeg har levd, steder jeg har sovet og søsteren min», og er illustrert med julefotografier fra Grimsruds oppvekst som yngst i en søskenflokk på fem, og fra hennes julefeiringer i andre land som voksen.

Den innledende fortellingen slår an tonen. Den voksne Beate ligger begravd i en sovepose i ørkenen i Jordan, julaften 2011, og mimrer om de julepresangene hun ikke ville ha som barn: «De uønskede presangene tok opp hele plassen i kroppen min og overskygget det fine. Å få noe uønsket var så smertefullt, siden det var så mye jeg ønsket meg».

For lille Beate fikk broderisett og syskrin, ikke sportsutstyr og Lego. Aldri hoppski heller, men hun «hoppet likevel og fant veien til forfatterskapet gjennom gleden ved då fortelle». Konklusjonen er likevel klar: «Man skal alltid gi barn det de ønsker seg. Og er det umulig, skal man hjelpe barnet til ikke lenger å ønske seg det umulige».

Den som har lest en av Grimsruds tidligere bøker, «Å smyge forbi en øks» fra 1998, vil kjenne igjen denne jenta. Det litt tynnhudede barnet, den yngste, som bryr seg om ting. Som er jente, men helst vil være gutt, og som stadig kjemper mot den jenteboksen alle plasserer henne inni. Det er rørende, varmt, fint beskrevet. Grimsrud er flink til å fange barndommen, til å vise hvor store små ting kan være for den som selv er liten, og hvor viktige. Sett mot et julefarget bakteppe, kommer skjørheten ekstra godt fram. Sentimentaliteten - som er der selv om den ikke blir vammel - kler sesongen.

Faktisk er det noe av det mest interessante med «God Jul» Grimsruds utforskning av hvor sentimental og mimrende en forfatter kan være før det blir for koselig, for søtt, for privat og kleint. Hun klarer balansegangen godt. Selv om utgivelsen aller først og fremst er et innbundet kjærlighetsbrev til storesøstera Torunn, personlig i alle betydninger av ordet. Leseren får høre den rørende fortellingen om da Beate ble født, som tvilling og attpåklatt nummer to ut av magen, og hvilken glede både mor og storesøster følte ved denne gaven. Torunn hadde alltid ønsket seg en søster, en dukke, en lekekamerat.

Siden blir det flere søsteranekdoter. Torunn ligger også i sovepose i ørkenen i Jordan, ikke langt unna steder kjent fra juleevangeliet. Hun er med på lange skiturer, sover i snøhuler, og inviterer lillesøster med på fest. Hun er der den første jula Beate ikke feirer, den jula da de på ekte samaritansk vis ender opp med å redde to tynnkledde greske jenter hjem til seg, på selveste julaftenen. Beate Grimsruds fortelling er fortellingen om søstera som ledestjerne, som idol og venn.

Det er dessuten fortellinger som indirekte mer enn gjennom uttalte påpekninger skaper ettertanke hos leseren. De beskriver kontrasten mellom rike og mette nordmenns luksus, og andre, mindre privilegerte liv. Det er beduiner i ørkenen, thailandske fotmassøser ved midtøstenske luksushoteller, og - bare to generasjoner unna - det skrante livet som husmann langt oppi den grimme nyrydninga oppi fjellsida, også kjent som Grimsrud. Mot dette nåtidsnordmennenes evne til å tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme - som de selv har utsatt seg for.

Noen stor og tung og viktig utgivelse er ikke dette. Den vil neppe dras fram når Grimsruds beste en gang skal kåres. Men «God Jul» er en fin liten bok, som kan bidra til lun førjulsstemning rundt i de norske stuer. En varm påminnelse om hvor heldig man er om man har en familie man er glad i, og hvor viktig det er å sette ord på sånt innimellom. Det er vel også et slags julebudskap.