Mysterium med bibelske proporsjoner

ROMAN

Tom Egeland

«Codex»

Capitana

Tom Egelands åttende roman om arkeologen Bjørn Beltø kommer under ett år etter forgjengeren «Lasaruseffekten». Det er så fort jobba at det alltid gir grunn til skepsis. I dette tilfellet også fordi bøkene til Egeland ofte bærer preg av grundig forarbeid. Det viser seg heldigvis at «Codex» er enda en god kombinasjon av handlingsmettet kriminalfortelling og fantasifulle, men likevel kunnskapsrike religiøse betenkninger.

Bjørn Beltø legger ut på enda en egen «Mission Impossible», der han farter rundt i verden og forsøker å redde oss fra den ene ondsinnede religiøse konspirasjonen etter den andre. Igjen får han følelseslivet forstyrret av en sjarmerende dame, så livet er ikke lettere å bære enn vi er vant til. Bjørn Beltø vet selv at han ikke er noen Sherlock Holmes, ikke engang Dr. Watson, «bare en sær og blek faen fra Norge». Ikke dårlig, bare det.

«Codex» begynner med at Beltø er til stede som observatør på en utgraving av krypten til en gammel pave i Roma. Der finner de en tornekrone Jesus kan ha hatt på seg da han ble korsfestet, og en kodeks, en eldgammel tekstsamling. Det kan dreie seg om selveste «Codex Christi». Intet mindre enn «den sanne beretningen om Jesu’ liv og budskap», i motsetning til alle de kjente evangeliene. Den kan til og med være krevet av disippelen Peter, som med sitt nære forhold til Jesus ville være mer etterrettelig enn Paulus, som kanskje ikke møtte ham i det hele tatt, og i tillegg har et problematisk syn på kvinner, homofili og slaveri.

Hjemme i London igjen blir professoren som ledet utgravningene påkjørt og drept. Kort etter blir professoren som hadde det praktiske ansvaret på stedet funnet død. Både tornekrone og kodeks er borte. Parallelt følger vi etterforskningen av et rituelt drap i Italia i 1944, med mulig tilknytning til religiøse brorskap med fascistiske sympatier.

[ Les mer om bøker og bokanmeldelser på Dagsavisen.nos bokseksjon ]

Like mye som en tradisjonell spenningshistorie er en roman fra Tom Egeland igjen en utfordring av teologiske problemstillinger. Her er også enda en gammel tekstsamling som tillegger Jesus et miljøsyn som i alle fall må ha vært profetisk for over to tusen år siden. Hovedpoenget er likevel denne motsetningen mellom Paulus og Peter, og innflytelsen de fortsatt har på verden i dag.

Dette er blitt en hovedretning i disse bøkene av Tom Egeland: En kritikk av hvordan troen blir brukt til å rettferdiggjøre personlige ambisjoner om makt og rikdom. I en tid med stadig lettere omgang med fakta er dette et av de viktigste spørsmålene i vår tid, der Donald Trump med sine betenkelige moralbegreper likevel blir omfavnet i brede kristne kretser, og norske politikere med glede oppsøker omdiskuterte predikanter i jakten på velgerne. Da skjønner vi at troen kan brukes til hva som helst. Bjørn Beltø gir sin egen forklaring på hvem hans Jesus er. Ingen gud eller frelser, men et menneske av kjøtt og blod. «Min Jesus var en reformator og en stor moralfilosof. En opprører», forklarer han.

Les også: – Vi må stjele leserne tilbake fra Netflix (for deg som er abonnent)

I sitt etterord minner Tom Egeland igjen på at dette er en oppdiktet roman, og legger igjen en oversikt over hva som er fakta, og hva som er fiksjon i fortellingen hans. Sånn kan ingen falle for fristelsen til å kalle dette for falske nyheter. Likevel har forfatteren pådradd seg en sommerlig religionsdebatt i forbindelse med sine betenkninger rundt bibelhistorien. Hvis ikke alt som står i denne romanen er sant, så er det i alle fall godt funnet på. Det samme kan man kanskje si om Bibelen. Uten sammenligning for øvrig.