Bøker

Mrs Dalloways fest på ny norsk

Virginia Woolf ville riste litteraturen ut av ekspertenes hender. Gjennom ni bøker har Merete Alfsen sørget for at det skjer også på norsk. Nå også i evig aktuelle «Mrs. Dalloway».

Bilde 1 av 2

«Mrs. Dalloway sa hun ville kjøpe blomstene selv». Egentlig sa hun selvsagt den berømte åpningssetningen på engelsk. I Virginia Woolfs klassiske roman med navn etter hovedpersonen. Men på norsk sier hun det slik, i Merete Alfsens nye oversettelse av «Mrs. Dalloway» fra 1925, ute på Pax forlag nå.

– Jeg vet at mange lesere setter «Mrs. Dalloway» høyest. Jeg tenker at akkurat denne romanen kan være inngangen til Virginia Woolfs uendelig rike forfatterskap for veldig mange, sier Merete Alfsen til Dagsavisen.

Siden 1993

I et kvart århundre har hun oversatt Virginia Woolf til norsk. Det begynte med «Orlando», som kom i 1993. Også «Bølgene», «Flush», «Jakobs rom», «Tre guineas», «Indiskresjoner og andre essay», samt tekstutvalget «En uskrevet roman» kom på norsk for første gang i Alfsens gjendiktning, mens «Mrs. Dalloway», «Et eget rom» og «Til fyret» – som i 1948 het «De dro til fyret», er nyoversettelser.

– Jeg har møtt engelskmenn som misunner oss dette at vi lever i et språksamfunn der vi stadig får klassikerne, som Shakespeare og Virginia Woolf, oversatt på nytt. Vi kan oppleve verkene som nye utgivelser. Lese dem i vår tid, og forstå at de er klassikere av en grunn, sier Merete Alfsen.

Leseren er konge

Men sier man «klassiker», blir mange redde. Bøker som er pensum på universitetet må da være vanskelige? Eller kanskje veldig kjedelige? Virginia Woolf var selv opptatt av å tone ned den ærefrykten, å bryte med den forventningen.

– Hun var opptatt av å riste litteraturen, også klassikerne, ut av ekspertenes hender. Av at leseren er konge! Det er noe jeg har tenkt masse på som oversetter av Virginia Woolf. Hun skrev bøkene for vanlige lesere. At de kommer på norsk, åpner dem for den vanlige norske leser. De blir del av vårt litteraturforråd, sier Merete Alfsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Elsker livet. Og London

«Mrs. Dalloway» følger overklassekvinnen Clarissa Dalloway, 51 år, gjennom en junidag i London i 1923. Hun skal holde selskap om kvelden, med mange prominente gjester, og bruker dagen på forberedelser. En annen viktig person er Septimus Warren Smith, hjemvendt soldat fra første verdenskrig, som nå er alvorlig traumatisert av krigsopplevelsene. I tillegg kommer en lang rekke bifigurer som Mrs. Dalloway dels møter, dels minnes.

– Det som særpreger Clarissa, er at hun elsker livet. Hun funderer på hva det er, alt dette som hun elsker. Gjennom bevissthetsstrømmen hennes får vi innblikk i noe av det. Alle øyeblikkene i London. Været. Lydene. En mystisk bil som kjører forbi. Et fly som skriver noe på himmelen. Alt dette livet har å by på nå blander seg med minnene fra da hun var atten år og livet lå foran henne, sier Merete Alfsen.

Bevissthetsstrøm

Et kjapt handlingsreferat klarer nemlig ikke fange hva «Mrs. Dalloway» egentlig handler om. Den berømmelige bevissthetsstrømmen, stream-of-consciousness-teknikken, som gjør at leseren flyter fra person til person, i nåtid og fortid, inn og ut av tanker og replikker. Resonnementer avbrytes av små og store forstyrrelser, nye observasjoner – i «Mrs. Dalloway» som i virkeligheten. «Musikk med variasjoner», med hurtige og langsomme partier, kaller oversetteren det.

– Virginia Woolfs ambisjon var å omskape romanen, å gjøre den ny. Hun var utålmodig med den gamle og konvensjonelle formen for romankunst. Gjorde halsbrekkende forsøk på å gripe og fange øyeblikket, selve livet, på en nye måte. I «Mrs. Dalloway» prøver hun dessuten å favne om hele London gjennom en hel dag. Det er så fantastisk ambisiøst! Så spennende å lese! Man blir helt åndeløs, sier Merete Alfsen.

Kvinneliv

Parallelt med at hun følger Clarissa gjennom byen og inn i selskapet, vekkes leserens egne assosiasjoner, tanker, følelser, stemninger. Det er lett å kjenne seg igjen i hvordan de praktiske detaljene rundt driften av en husholdning stadig bobler opp og bryter av de dypere, mer filosofiske tankerekkene og minnene hos Clarissa.

– Virginia Woolf er opptatt av småtingene, av å vise fram det som ofte blir usynlig når man snakker om store menns viktige bragder. Hun holder opp kvinneliv, hva det skaper. Praktiske ting som lett kan avfeies, men som faktisk er selve livet, sier Merete Alfsen.

Språkmusiker

Med «Mrs. Dalloway» på plass i bokhandlerne, er alle Virginia Woolfs mest kjente, og flere av de litt mindre kjente, bøker tilgjengelige på norsk. Alle oversatt av Merete Alfsen.

– Det var en utrolig gave at Birgit Bjerck, som på den tiden var redaktør i Pax, ba meg om å oversette «Orlando». Virginia Woolf er en type forfatter som går så rett inn i mine lyster. Både som leser og som oversetter har jeg min styrke og glede i sånne ting som setningsmelodi, klang og rytme. I språkmusikken. I det jeg nyter å lese, er det språket jeg nyter, mye mer enn at det må være en spennende historie. I all beskjedenhet mener jeg at Virginia Woolf og jeg er en god match, sier hun.

Ingen ydmyk tjener

Det Norske Akademi er enige. Da Merete Alfsen fikk akademiets pris til minne om Thorleif Dahl rundt adventstider i fjor, kvitterte Merete Alfsen med blant annet dette i takketalen: – Tradisjonelt ser oversettere gjerne på seg selv som ydmyke tjenere for den store dikterånd. Nei, sier jeg, det slipper du ikke unna med. Du må faktisk sette sporene i deg selv og melde deg på i samme divisjon som forfatteren. Virginia Woolf ville revolusjonere romanen. Hun er en av de tøffeste og dristigste språkkunstnere i vår kulturkrets. Skulle hennes tekster være tjent med en timid og underdanig annenrangs skribent som godtar premisset om at en oversettelse per definisjon er sekunda vare? Nei, jeg tror ikke det, jeg tror man vær så god har å sæle på. Få lyset frem under skjeppen og skriv boka på norsk slik den fortjener, sier jeg, til meg selv, og til kolleger.

Livsverk

Og det har hun gjort.

– Jeg føler det er et livsverk. Ingenting i min karriere topper arbeidet med Virginia Woolf.

Men det er flere andre forfattere hun også setter høyt. Blant de hun har oversatt nevner Merete Alfsen særlig Jane Austen (1775-1817), Muriel Spark (1918-2006), og skotske Ali Smith (f. 1962).

– Ali Smith er en av Woolfs klare arvtakere. Hennes enorme ambisjoner på romanens vegne er fantastisk. Jeg holder på med hennes nyeste, «Autumn», nå. Jeg har skrudd ned tempoet litt. Men fortsette skal jeg. Oversettelse er mitt liv, det jeg elsker å gjøre. Heller det enn å strikke!

Mer fra Dagsavisen