BARNEBOK
Gudrun Skretting
«Anton og andre uhell»
Aschehoug
Anton er 12 år, og bor alene med pappa. Idet pappa lapper et sykkeldekk, kommer han med følgende kommentar: «Ja, ja – det kan komme mye rart ut av en liten rift i gummien». Anton blir dypt rystet. Han er et uhell. «Jeg, Anton Albertsen, er en gummiulykke. Foreldrene mine prøvde så godt de kunne IKKE å få meg. Med kondom».
Scenen er satt. Anton innvier bestevenninna, Ina i hemmeligheten sin. Hun kan imidlertid skilte med å være lagd i prøverør, og syns Anton lager for stort drama av det med uhellet. Poenget, mener hun, er at Antons pappa fremdeles virker litt deppa. «Det han trenger, er en dame», bestemmer hun.
Så da setter de i gang, Anton og Ina, med å skaffe Antons pappa en kjæreste. Det går selvsagt ikke uten utfordringer. En strikkedame blir altfor interessert og klengete, og svarene på Antons annonse på nærbutikken der aktuelle kandidater bes ringe pappaen, blir av pappaen tolket som interesse for den annonsen han selv har laget, hvor folk kan melde sin interesse om de ønsker ny hyttedo. Dohumor følger.
Det er morsomt. En klassisk forviklingskomedie, med dumme voksne og unger som havner i selvskapt trøbbel, og en hovedperson som nok forstår mindre enn leserne av alt som foregår. Kanskje forstår Anton litt for lite, når han ikke tar Inas mange hint om at også hun har problemer, at foreldrene går mot skilsmisse. Han er dum til å være så smart, Anton. For leseren er det like vanskelig som det er for Anton selv å forstå at Ine, som er «mer som en slags frivillig støttekontakt, eller noe», som er «flink i gym og til og med har fått pupper», vil tilbringe så mye tid med Anton, som «er redd for ballen og lavest i klassen», og har «gått seg vill i feil verden».
Les mer om bøker på Dagsavisen.nos bokseksjon
Men om man aksepterer premisset – at Anton og Ina er venner, kanskje til og med noe mer – er dette en fin og humoristisk fortelling. Settingen er nærmest tidløs, med treklatring og gamle ukeblad, men språket er friskt, med originale bilder og god flyt. Forteller Anton er kanskje ikke så sosialt påskrudd hele tida, men han fører et artig, metaforrikt språk, uten at det tipper over i det altfor kunstlede. Oppbygningen er tradisjonell, men effektiv.
«Anton og andre uhell» er Gudrun Skrettings debut som forfatter. Den kommer hun veldig fint fra.