Bøker

Mørke over Oslo

To sterke historier om hvor galt det kan gå i hovedstaden. Akseptabel troverdighet er heller ikke å forakte.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2

KRIM

Eystein Hanssen

«Jaget»

Cappelen Damm

ROMAN

Terje Bjøranger

«Barcode»

Cappelen Damm

I forbindelse med Krimfestivalen nylig skrev undertegnede en misfornøyd kommentar om den virkelighetsfjerne tilstanden i nordisk krim. Disse to bøkene ble nevnt som ferske hederlige unntak, med en vilje til å se harde realiteter i øynene.

Terje Bjøranger har vært leder av Utlendingsseksjonen i Romerike politidistrikt, og har også jobbet med tvangsekteskap og æresrelatert vold i UDI. Dette skinner gjennom i bøkene hans. Den første, «Den tredje søsteren» handlet om tvangsekteskap. Når den nye kommer sju år senere, tyder det ikke på alminnelig serieproduksjon. Men som vanlig blir en ung kvinne funnet drept til å begynne med, under det som kan se ut som velkjente klisjéfylte, rituelle omstendigheter: Kledd i politiuniform, avansert tatovert på brystet. Samtidig blir en Arbeiderpartipolitiker overkjørt av toget på Lillestrøm stasjon. Når slike ting skjer samtidig er det fort en kriminalroman på gang.

Handler «Barcode» om ordentlige strekkoder eller et område i Oslo, eller begge deler? Etter hvert får dette sin oppfinnsomme, men likevel plausible forklaring. Politiførstebetjent Charlie Robertsen kommer fort på sporet av kynisk menneskehandel og organisert kriminalitet i Oslos underverden. Politiarbeidet som utføres i denne boka er tillitvekkende, litterært sett. At forfatteren tydeligvis vet hva han skriver om, er nesten det mest skremmende ved «Barcode».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Eystein Hanssen er kommet til den sjette romanen om Elli Sunee Rathke, etterforsker fra Voldsavsnittet i Oslo. Jeg er litt spesielt interessert, siden hun og Dagsavisens anmelder tydeligvis bor i samme boligkompleks der oppe ved Akerselva. Hun nå med et spedbarn, og med en mann som må av gårde på oppdag helt andre steder. Ikke et helt ideelt utgangspunkt for å vende tilbake til jobben, siden funnet av en død mann i Bjørvika leder videre til svært store planer om terroranslag mot Oslo. Samtidig følger vi en annen mor og barna hennes på en farefull flukt fra Kurdistan, via Middelhavet, mot Norge. Aktuelt så det holder, alt flinkt sydd sammen etter hvert. Ellis arbeid gjøres ikke lettere av et komplisert forhold til Politiets sikkerhetstjeneste, en statssekretær som noe kuriøst fungerer som justisminister, og amerikansk etterretning attpåtil. Det hadde gått an å gi opp av mindre.

For begge disse romanene gjelder dessverre en litt alminnelig følelse av at veien er viktigere enn målet. Etter spennende, intrikate handlingsforløp ender de i drøye actionsekvenser, som om de skulle være spesialskrevet for skikkelig showdown på film. Likevel er begge disse bøkene i den bedre delen av sjangeren, som ellers preges av for mange godt etablerte klisjeer.