KRIM
Jørn Lier Horst
«Når det mørkner»
Gyldendal
Gjennom ti bøker har Jørn Lier Horsts etterforsker William Wisting blitt en av landets mest populære romandetektiver. Vi har visst aldri fått vite hvordan det begynte. Derfor er «Når det mørkner» fortellingen om Wistings aller første sak.
Handlingen begynner likevel i nåtid, der Wisting får overlevert et gammelt brev som har ventet på ham i minst 12 år, oppdaget i et dødsbo, gjemt bak et gammelt bilde på veggen. Han leser brevet, tar det med til sine unge politistudenter, og spør om de vil være med på å oppklare en gammel krimgåte – ikke fra 12 år tilbake, ikke fra 1983 da han begynte å undersøke saken, men nærmere 100 år tilbake i tid.
Tilbake i 1983 er William Wisting er ung konstabel i Stavern, med store ambisjoner. Siden ingen oppdrag foreløpig er for små tar han på seg å avklare eierforholdet til en veteranbil på en gammel låve. Wisting inspiserer den gamle kjerra, og finner kulehull i karosseriet. Nye kriminalromaner er full av «kalde spor», der gamle, uoppklarte saker blir sett i nytt lys. I denne boka er vi fort helt tilbake i 1925. Alle som kjenner Wisting rett vil vite at han kommer til å bruke uvanlig mye energi på å komme til bunns i en for lengst foreldet sak. Til å begynne med må dette skje på fritiden. Wisting og kona har små tvillinger hjemme, med alle utfordringene det medfører. Likevel stikker han på jobb, så ofte han kan. Ekstra vakter gir ekstra inntekter til de unge småbarnsforeldrene, men vi skjønner at det ikke er her motivasjonen ligger. Wisting er enkelt og greit forelsket i jobben, «Han like å gå disse små skrittene som hele tida brakte ham litt nærmere et svar. Det var det som var etterforskning», tenker han. Slik blir man William Wisting.
Når det blir ordentlig tøft, med ran og biltyverier, er det mer erfarne krefter som får gjøre det interessante arbeidet.
[ Les mer om bøker og bokanmeldelser på Dagsavisen.nos bokseksjon ]
Wisting er misunnelig på kollegene som etterforsker på ordentlig, mens han patruljerer om natta og leter etter biltyver som kanskje dukker opp. Det gjør de også. Og etter hvert viser det seg å være forbindelser mellom fortid og nåtid. «Det virker søkt», mener Wistings overordnede. Men det er det jo nesten alltid i kriminalromaner. Her er det nærmest et premiss for boka, som begynner med noen linjer fra «Deilig er jorden»: «slekt skal følge slekters gang».
Det krever litt konsentrasjon å holde oversikt over familieforholdene i sakskomplekset gjennom flere generasjoner. «Når det mørkner» er bare litt i overkant av 200 sider lang. Man kunne tenkte seg at alle disse årene rommet flere skjebner som kunne vært utdypet, at den kunne sagt noe mer om arvesyndens sanne natur, at boka kunne vært større og sterkere om ikke det bare var ett år siden den forrige, samtidig som Jørn Lier Horst også har flere serier for barn og ungdom gående parallelt. «Når det mørkner» er likevel en fengslende fortelling fra starten på William Wistings karriere, og vi tillater oss å avsløre ett av sluttpoengene: Han blir politietterforsker.