Bøker

– Medløperne er alltid flest

Folk flest er verken helter eller skurker. De er medløpere. Det er dem vi kan lære noe av, sier Nora Krug, som avdekket sin egen families nazifortid.

– Politikk er ikke noe utenfor oss. Fortida er aldri ferdig. Begge avgjør hvem og hva vi er i dag, i livene våre her og nå, sier Nora Krug til Dagsavisen.

Hun er tysk, oppvokst i Karlsruhe nær grensa mot Frankrike, nå bosatt i USA. Boka hennes, «Heimat», foreligger denne uka i norsk oversettelse. I den nøster Krug opp sin egen, egentlig ganske vanlige, tyske familiehistorie. Den tegnede selv- og familiebiografien, der Krug også har klistret inn bilder, loppemarkedfunn og dokumenter, vant den amerikanske kritikerprisen i 2018.

Fjern historie

I «Heimat» prøver Nora Krug å finne ut hva familiemedlemmene hennes drev med under krigen. Var de heroiske helter som hjalp jøder og sto imot nazismen, eller tvert om aktive pådrivere for nazistiske verdier og tilhørende grusomheter?

– I Tyskland har vi gjort svært mye for å minnes og ta et skikkelig oppgjør med historien vår. Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående, drev vi grundig tekstanalyse av Hitlers taler for å avsløre retorikken. Vi lærte om holocaust, møtte overlevende fra konsentrasjonsleirene, lærte om nazismens tankesett og ideologi – Altfor at det ikke skal skje igjen. Det vi imidlertid ikke lærte, var vår egen, personlige historie. Alt foregikk liksom et annet sted, ikke i våre egne familier, vennekretser og landsbyer. Vi lærte heller ikke noe om motstanden mot nazismen som tross alt fantes. Jeg vil bidra med begge, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Folk flest følger

Gjennom arkivbesøk og samtaler med slektningen hun ikke kjenner, klarer hun til slutt å komme fram til en slags kunnskap om hva familiemedlemmene sto for under krigen. En onkel, Noras fars storebror, døde som soldat i 1944. Det gjorde også morfarens lillebror, samme år. En av dem tilhørte de femten prosentene av den tyske befolkning som faktisk meldte seg inn i nazipartiet. Men var han overbevist nazist, eller kun en medløper? Og er det rett å si «kun» medløper?

– Folk flest er medløpere. Medløpernes skyld er alltid vanskeligst å måle. Og lettest å identifisere seg med. De aller fleste har vel en følelse av at om andre verdenskrig foregikk nå, så ville de neppe turt å være helter, aktive i motstandsarbeidet. Man har jo familie, jobb, et vanlig liv. Men man ville neppe vært blant de verste heller, fremst i nazistenes rekker. Medløperne er alltid den største gruppa. Derfor er det viktig å lære også om dem, og se på hva de kunne gjort annerledes. Det fins alltid små ting man kan gjøre, uten å utsette seg for stor fare. Det holder ikke å si at «alle andre» også gjorde slik eller sånn i møte med nazismen.

Motstand er mulig

Derfor er Nora Krug også opptatt av dem som faktisk ytte motstand mot nazismen, også i Tyskland på tretti- og førtitallet.

– Motstandsfolk viser oss at en annen respons er mulig. Tyskland og verdenshistorien kunne tatt en annen vending om flere hadde stått imot. Det er lett å dra parallellen til i dag. Høyreekstremismen øker igjen, også i Tyskland. Det spiller faktisk en rolle om vi står imot eller ikke. Motstandsfolk fra tida rundt verdenskrigen er rollemodeller som trengs i vår tid, sier hun.

Monopol på stolthet

I Tyskland sier stadig flere at tyskerne må få komme seg videre nå, uten å skamme seg over nazifortiden sin lenger. Fotball-VM i Tyskland i 2006 markerte et gjennombrudd. Plutselig vaiet det svart-rød-gul-stripete flagg i hopetall i alle arrangørbyene, og tyskerne stemte stolt i den tyske nasjonalsangen.

– Egentlig syns jeg det er ganske rart når folk snakker om nasjonal stolthet. I mitt vokabular kan man være stolt av noe man har prestert. Men å fødes i et land er ikke akkurat noe å være stolt av, er det vel?

– Dét sagt, så er det problematisk at den ekstreme høyresida har fått monopol på disse følelsene i Tyskland. På samhold og fellesskap. Vi må kunne feire det den tyske kulturkretsen har oppnådd gjennom århundrene. Musikken, litteraturen, det tyske språket. Tysk framstilles altfor ofte som sint og ropete, men det er fordi amerikanske filmer har fått kjøre på med naziklisjeer. Andre språk er kanskje mer syngende melodiske, men tysk har sin egen, melankolske melodi, sier Krug.

Tysk minnealbum

Hun har fått sinte brev fra høyreekstreme som mener at hun med «Heimat» drar Tyskland ned i søla, at hun bare er nok en selvhatende tysk intellektuell. Men Nora Krug mistenker at de ikke har lest boka, kun omtalen.

– Nå som jeg bor i USA, er det også lett å se alle de fine tingene ved Tyskland. Jeg skriver mye om gjenstander og fenomener jeg liker ved fødelandet mitt, alt fra tysk brød til tyske ringpermer.

– Jeg er helt enig i at knugende skyld ikke er konstruktivt. Men vi må faktisk ta på alvor at Tyskland har den historien vi har. Skylden må føre til ansvarlighet. Jo bedre man kjenner fortida, dess enklere er det å handle klokt i nåtida. Av tysk historie kan man lære hvor galt det kan gå om flertallet kun følger på uten motstand. Det er ekstremt viktig lærdom i vårt politiske klima i dag.

Mer fra Dagsavisen