Med koronaen mistet mange forfattere sin viktigste inntekt

En vanlig forfatter tjener kun 120.000 per bok. Resten av inntekten kommer fra formidling. Med koronaen forsvant oppdragene. Nå sliter mange med neste husleie.

– Vi lyste nylig ut små krisestipender på 5000 kroner. På fem dager fikk vi førti søknader. Alle var kvalifiserte. Søknadene avdekket små kriser. Forfatterne søker om penger til mat. Husleie. Strøm. Aktivitetsskole for barna. De aller færreste forfattere har mye penger. De merker veldig godt når en inntektskilde forsvinner, sier Ingvild Christine Herzog til Dagsavisen.

Teksten fortsetter under bildet av Ingvild Christine Herzog.     Foto: Norsk Forfattersentrum

Daglig leder Ingvild Herzog i Norsk Forfattersentrum. Foto: Norsk Forfattersentrum

Hun er daglig leder i Norsk Forfattersentrum, en slags «formidlingssentral» som blant annet formidler, fakturerer og koordinerer kontakten mellom forfattere og oppdragsgivere som ønsker at de skal holde opplesning, foredrag eller være med i samtaler ved ulike kulturscener.

Les også: Shazia Majid vant pris for boka si. Men innkjøpt til bibliotekene ble den ikke

Halvert

Problemet nå er at antallet slike oppdrag er halvert, fra 1183 i mai i fjor, til 619 i mai i år. Norsk Forfattersentrum utbetalte i mai 1,7 millioner kroner i honorar til forfattere. Det er en nedgang på over 2,5 millioner kroner, tilsvarende seksti prosent, fra mai i fjor. Dette til tross for at Den kulturelle skolesekken bestemte seg for å betale ut bestilte oppdrag for våren 2020. Uten det ville tallene sett enda verre ut.

– For mange forfattere er formidling den viktigste inntektskilden. Særlig for barne- og ungdomsforfattere er oppdrag gjennom Den kulturelle skolesekken, på biblioteker, skoler, litteraturhus, kulturhus og andre scener en viktig del av økonomien, sier Herzog.

Les også: Hvem er greiest når pandemien kommer? Folk i bøker eller ekte mennesker?

Lave inntekter

Hun forklarer at en vanlig forfatter normalt tjener rundt 120.000 for en bok som blir innkjøpt til bibliotekene gjennom innkjøpsordningen. Maks en tittel for voksne og en for barn/ungdom per forfatter kjøpes inn årlig.

– Forfattere gir normalt ut bok maks en gang i året, stort sett annethvert. 120.000 kroner annethvert år blir man ikke feit av. Noen får stipender fra staten, det er på cirka 280.000 i året. Da kan de maks ha femti prosent fast jobb i tillegg, det er en forutsetning. Stipendet brukes på skriving. Når boka er ute året etter, kommer inntektene fra formidling.

Les også: - De tror ingen vil være sammen med dem pga viruset! Det er nitrist!

Frykter frafall

Siden høstens smittesituasjon fremdeles er usikker, nøler mange kulturscener med å booke inn nye oppdrag. Ingvild Christine Herzog i Norsk Forfattersentrum frykter at koronaen får langsiktige konsekvenser for norsk litteratur.

– Det virkelig skumle er tilveksten av nye forfattere. Tør folk å satse på yrket når det er så økonomisk utrygt? Koronaen har avdekket at det å være forfatter er en risikosport man kanskje ikke har råd til om man har barn å forsørge, dyrt huslån, eller ønsker å bo i en storby med høy husleie. Hvor mange etablerte forfattere vil vi miste til andre yrker nå. Om en forfatter jobber som lærervikar eller butikkansatt ett år, er en ting. Men om de aldri får råd å vende tilbake? Norge er inne i en litterær gullalder, uansett sjanger, sier hun.

Les også: Koronaen kan gi færre norske bøker

Koronastipend

Rett før pinsehelga lovet Kulturdepartementet ved kulturminister Abid Raja at det skal deles ut 100 millioner kroner i ekstraordinære «koronastipend» for kunstnere som forfattere.

– Vi er takknemlige for dette. Samtidig er det en klar ulempe at pengene tidligst blir delt ut i september, og ikke nødvendigvis vil gå til dem som trenger pengene aller mest. Mange lever allerede fra hånd til munn, og nå er hånda tom. Vi trenger bedre ordninger for å ivareta forfatternes økonomi, sier Herzog.

Les også: Dagsavisens anmeldelser, forfatterintervjuer og annet bokstoff