Bøker

«Mannen som elsket Sibir»: Jacobsens sibirske reise

Roy Jacobsen fanger sommer-fugler og sibirtigre i sin nye roman, «Mannen som elsket Sibir». Det er et langt sprang fra Helgelandskysten, men utførelsen er upåklagelig.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Roy Jacobsen og Anneliese Pitz

«Mannen som elsket Sibir – En sommerfuglsamlers erindringer fra Øst-Sibir»

Cappelen Damm

Det er med undring og spenning man tar fatt på denne romanen, basert på den tyske samleren og forskeren Friedrich (Fritz) Carl Gustav Dörries (1852–1953) erindringsverk fra et 22 år langt liv i det østlige Sibir. Boka forandrer ditt syn på Sibir. Etter å ha tilbakelagt romanens 285 sider framstår denne mektige delen av det russiske riket mer som Edens hage enn det motsatte. Fortelleren legger likevel ikke skjul på de tragiske sidene ved Sibir, han forteller om fangetransporter, han oppsøker fangeøya Sakhalin og han kommer ofte i kontakt med rømte fanger. Likevel er det inntrykket av en overveldende naturopplevelse som fester seg hos leseren. En natur med yrende dyreliv, tigre, leoparder, hjorter, bjørner, fugler, ørner og tusener av flagrende sommerfugler. De mest dramatiske delene av fortellingen er likevel knyttet til vinteroppholdene, der snøstormer og opp mot 40 kuldegrader krever balansegang mot det menneskelig umulige.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

###

Les også: (+) – Strålende av Saabye!

Roy Jacobsen forteller i et etterord om et erindringsverk skrevet i Sütterlin, en type gotisk skrift som var vanskelig å tyde, men som hans kone Anneliese Pitz kjente godt til og kunne oversette. De to har også foretatt flere reiser i Sibir, til områder det Fritz Dörries og hans bror Henry, og senere også en tredje bror, Edmund, reiste med båt eller med hest og kjerre, eller til fots. Fritz Dörrie selv dro første gang avsted som 25-åring, i 1877, og gikk da Japan på langs før han kunne få båtskyss til Sibir.

Romanformen gjorde det mulige å dramatisere og gjøre utvalg i stoffet – og resultatet er et underholdende og mektig epos om en naturkjærlighet på grensen til galskap. For denne Fritz Dörrie utsetter seg for farer hinsides enhver fornuft. Han samler tusener av sommerfugler, insekter og fugler. Han skyter tigre og bjørner og hjortedyr, preparere dem og sender dem til museer og samlinger i Europa. Under sin siste reise fanger han hjortedyr av en type som ikke finnes i Europa, og får dem sendt levende med båt til en engelsk lord som har en stor dyrepark på eiendommen sin.

Les også: (+) – Noe av det beste Thorvald Steen har skrevet

Man kunne ha ønsket seg en bedre innsikt i samleren Fritz Dörries tanker og hvilke inntrykk han gjorde på omgivelsene, altså et blikk utenfra, men «dagboksformen» utelukker et slikt valg. Så kan det sies at sommerfuglsamleren taler gjennom sine handlinger. Han står fram som et menneske med et helt usedvanlig mot og med en forståelse og kjærlighet til dyr og natur som er unik. Han viser også en helt spesiell respekt og forståelse for de mange forskjellige folkegruppene han møter underveis. Han lærer å kle seg som dem for å overleve i villmarka, og det dukker alltid opp en liten bosetning der han kan få mat og varme.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Romanen byr på en rekke utrolige historier om forholdet mellom dyr og mennesker. Som når Fritz Dörrie en dag støter på en diger bjørn, og fortsetter å følge etter bjørnen på noen meters avstand for å nyte godt av alle insekter og sommerfugler bjørnen hvirvler opp på sin ferd gjennom landskapet. Et unikt samarbeid! En periode har han også en bjørn boende i det lille laftehuset han deler med broren. Og fugler flyr i perioder ut og inn av huset, og føler seg helt hjemme.

Les også: (+) Tore Renberg hedrer mormoren med roman

Dette dramatiske stoffet er formidlet i Roy Jacobsens fine, lavmælte prosa. Det gir romanen karakter og styrker det spektakulære innholdet. I en tid som vår, med vissheten om at verdens naturmangfold reduseres i økende tempo, gir denne romanen en litt trist ettersmak – å få innblikk i et slikt rikt og uberørt natur- og dyreliv, tilgjengelig for bare litt over hundre år siden. Fritz Dörrie ble stadig konfrontert med den mektige sibirtigeren, som den gang må ha hatt stor utbredelse. I dag skal det bare være 5-600 som lever i vill tilstand. Fritz Dörrie samlet hele 61.500 sommerfugler fordelt på 995 arter, og av disse var 275 nyoppdaget av Döorrie selv.

Med denne romanen har Roy Jacobsen ikke bare løftet fram en nesten ukjent europeisk oppdager og eventyrer, men også presentert oss for et helt nytt land, et Sibir vi aldri hadde hørt om.