Lydbok-apper øker i popularitet

– Lydbøker fra mobilen er veldig populært, sier Håkon Havik, daglig leder i Storytel, bokbransjens svar på Spotify.

Lydbøker er det produktet i bokbransjen som øker mest på verdensbasis, og mange lytter fra mobil.

– Norge, er antakelig det landet i Europa med flest smarttelefoner per innbygger, skal vi tro Havik. Dermed går strømmetjenesten veldig bra i Norge.

– Fint med konkurrent

Konkurransen fra Storytel som kom på markedet i Norge i 2014, er ikke Ann Kristin Vasseljen i Lydbokforlaget bekymret for. Begge aktørene opplever en samtidig vekst i digitalt lydbok-konsum.

– Dette markedet har vi veldig trua på. Vi synes det er kjempefint med en ny aktør som er med å løfte lydboka ut til folket. Der har vi en felles interesse, sier hun.

– Vi synes lydbøker er et godt alternativ for allmennheten. Vi har hatt lydfilsalg siden 2007, men i år er det første gang at digitalsalget er større enn CD-salget på lydbøker. Jeg tror podkasten har banet litt veien for lydbøker, at man tenker at det her er en kul ting.

Enklere brukergrensesnitt

Både Vasseljen og Havik tror brukergrensesnittet som begge lydbok-tjenesten benytter seg av har gjort det enklere for mange som ikke tradisjonelt leser bøker, å komme seg inn i bokverdenen via mobilen.

– Alt tyder på at vi når ut til veldig mange yngre, og at vi når ut til mange som ikke ellers leser bøker, og det synes vi er veldig flott. Lytting til lydbøker styrker språkforståelsen og språkøret, sier Havik.

Mer lytting til barnebøker

At barnebøker blir mer lyttet til, tror Havik skyldes at mange yngre har tilgang til mobiltelefoner.

– Vi merker særlig i ferieperioder at barnelydbøker ligger høyt oppe på topplisten. Storytel merker også en trend i at mange som ikke har norsk språk som morsmål, men bor i Norge, lytter til mer norsk litteratur.

– Et annet tegn, er at mange eldre har lært seg å bruke smartphonen og kan også lytte til lydbøker via apps, sier Havik.

Selv om Lydbokforlaget så livets tegn i 2007, var Storytel faktisk blant de første strømmetjenestene i verden, men kom først til Norge i 2014. Havik jobbet før dette med strømmetjenesten Ordflyt, i samarbeid med Platekompaniets strømmetjeneste Wimp. Etter hvert ble Wimp solgt til artisten Jay-Z og den mye omtalte strømmetjenesten Tidal, mens Ordflyt fusjonerte med Storytel i Sverige.

– For meg er Storytel en offensiv nordisk digital satsing på verdensmarkedet for lydbøker, mener Havik.

– Vi har en stolt tradisjon i Norden for å være tidlig ute med digitale tjenester, også når det gjelder bruk av disse. Vi er en tjeneste som er blant de beste internasjonalt på bokstrømming.

Kom før Spotify

Storytel ble grunnlagt allerede før giganten Spotify starta opp. Tidlig på 2000-tallet var det et ønske fra det som skulle bli svenske Storytel, å samarbeide med Amazon om en skandinavisk lydbokvariant, men det ble ikke noe av, og Storytel startet opp for seg selv.

– I forhandlingene med Amazon, fikk Storytel vite at man var veldig opptatt av mobiltelefonen. Og dette var jo for over ti år siden. Men de tok tanken videre, og starta Storytel i Sverige i 2005, forteller Havik.

Folk flest hadde på den tida stort sett Nokia- og Ericsson-telefoner med taster, og dermed svært begrensede muligheter for å laste ned lydbøker på mobilen.

– Den eneste muligheten var å strømme det, sier Havik.

Det var da Storytel dumpet innom det som skulle bli fremtidens forretningsmodell. Men i starten var lydkvaliteten mindre heldig. Noen mente det hørtes ut som en robot som leste inn lyd i en blikkboks. Men straks iPhonen kom, vokste tjenesten eksplosivt.

I dag er Storytel etablert i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen og Nederland.

– Det går bra i alle landene, så dette er en del av en større trend, sier Havik.

Baksiden med lavpris

– Siden Storytel kan sammenlignes med Spotify, og koster lite per måned, får vel også forfattere dårligere betalt per lytting?

– Det jeg kan si, er at pengene deles mellom Storytel og forlaget, og de betaler videre til forfattere. Heldigvis tar det langt tid å høre en lydbok, så hver lytter får ofte ikke hørt mer enn to lydbøker i måneden.

Dermed blir det flere kakestykker per part, mener Havik.

– Vi betaler mange hundre ganger mer per lytting, enn det Spotify gjør per låt. Med det sagt, kan ikke Storytel konkurrere med det fysiske boksalget.

Storytel koster 169 kr i måneden, og disse pengene skal fordeles mellom lyttingen kundene gjør, og de som har eierskap til bøkene det lyttes til.

– Har du en helt ny bok av Nesbø, koster den normalt rundt 349 kroner, så det er klart at vi ikke kan betale det samme i royalties, som det man gjør for nye bøker. Det bransjen har gjort, er å definere Storytel som en pocket-tjeneste. Sett fra forfatternes side, kan man si at Storytel forlenger livsløpet på bøker, og kanskje bidrar det til å fornye interessen for eldre bøker.

– Har dere forsøkt å skru opp prisen?

– Da vi lanserte Storytel, hadde vi bare noen få hundre norske lydbøker. Da fikk vi massive klager på at innholdet ikke passet med prisen, sier Havik.

– Det er ganske mange der ute som har en prisforventning, fordi de har vendt seg til Spotify og Netflix. Så kan det hende man kommer til et punkt at innholdet blir så bra at man kan skru opp prisene mer.