Livet ditt styres av tilfeldigheter. Det kan du bruke til å planlegge framtida

– Menneskeheten kan deles inn i to grupper: De som tror på, og de som ikke tror på tilfeldigheter, sier Yngve Vogt på telefon fra sitt hjemmekontor til Dagsavisens journalists hjemmekontor.

Vogt er forfatteren av den helt nye boka «Tilfeldig!». Han har studert informatikk, matematikk og statistikk, og jobber til vanlig som journalist ved Universitetet i Oslos forskningsmagasin Apollon, der han skriver om realfag.

Stokastikk, takk!

Undertittelen på den nye boka – «om tilfeldighetene som styrer livet ditt» – røper hvilken av menneskehetens to grupper Vogt tilhører.

– Tilfeldigheter fins. De styrer veldig mye. Det interessante er at man likevel kan bruke tilfeldigheter og sannsynligheter til å gjøre en rekke beregninger om framtida. Stokastikk, det vil si «den eksakte læren om tilfeldigheter», brukes til alt fra å lage værmeldinger til å planlegge bussruter. Det er et kjempespennende felt! sier han.

Tallsperre-vaksine

Ett av målene med «Tilfeldig!» er nemlig å tilby vaksine mot en svært utbredt sykdom både blant barn og voksne. Nemlig «tallsperre».

– De som lider av tallsperre er ofte de samme menneskene som ikke tror på tilfeldigheter. Ofte er de smittet av foreldre og venner, gjennom generasjoner. Sykdommen går blant annet ut på at de tror at matematikk generelt – og statistikk og sannsynligheter spesielt – er veldig vanskelig, forklarer Vogt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Store talls lov

Men det trenger det egentlig ikke være, mener han. I «Tilfeldig!» forklarer han alt med helt vanlige ord, og med mye humor. Tall og tabeller dukker ikke opp før man kommer til det siste, egentlig valgfrie, kapitlet, etter at man har fått grundig forklart grunnprinsippene i stokastikken.

Ett av disse er «store talls lov»:

– Hver gang du kaster en terning, er det helt tilfeldig hva du får. En, to, tre, fire, fem eller seks. Men kaster du terningen tusenvis av ganger, vil du oppdage at ett av seks kast er en sekser, ett av seks en femmer, og så videre.

Forsikring og rutetabeller

Slik er det bare. Poenget er ikke å forklare hvorfor, men å bruke store talls lov til videre beregninger.

– Det er dette forsikringsselskapene lever av. De kan ikke vite om akkurat ditt hus kommer til å brenne. Men de vet hvor ofte hus brenner. Det samme gjelder planleggingen av avganger i kollektivtransporten. Om for eksempel t-banene går med jevne mellomrom, vil folk fordele seg utover. Det er aldri sånn at en bane er smekkfull, mens den som kommer fem minutter senere er helt tom. Når tilfeldige hendelser skjer ofte nok, spres ting utover, sier Vogt.

Debatt: Mattelærer: Elevene spør «når kommer vi til å trenge en passer?» Aldri. Kast den i søpla

Vinlotteri-matte

Dessverre skal det ganske mange terningkast, eller T-baneavganger – eller vinlotterier! – til før de store talls lov trår til. For det er faktisk slik du lenge har mistenkt: Det er mer sannsynlig at noen kollegaer kan vinne flere ganger, enn at gevinstene fordeler seg likt blant alle dem som deltar i lotteriet. Ikke rart noen blir oppfattet som heldiggriser.

– La oss si at dere er åtte kollegaer, som alle deltar i vinlotteriet i åtte uker. Sannsynligheten for dere alle åtte vinner en flaske hver, er kun én til 400, sier Vogt.

Urettferdig!

En av 400 tilsvarer 0,25 prosent, altså et temmelig lavt tall.

Samtidig, forklarer Vogt, er sannsynligheten for at en og samme person vinner tre flasker vin, hele fem prosent. Og for at han eller hun vinner fire flasker, er sannsynligheten en prosent, altså fire ganger større enn for jevn fordeling blant dere åtte. Urettferdig? Jepp!

– Livet er urettferdig! Men ikke matematikken. Den er helt presis, og beskriver bare fakta, ler Vogt.

Lotto

I vinlotteriet over deltar kun åtte personer. I den ukentlige tilfeldighetskonkurransen Lotto, derimot, er det enormt mange deltakere. Og tilsvarende små – faktisk bitte-, bitte-, bitte små – vinnersjanser.

– En til fem millioner, er sjansen for å vinne i Lotto, sier Vogt.

Vær og klima

Han syns det er morsomt, og egentlig litt trist, at så mange stoler på værmeldingene samtidig som de er skeptiske til klimaforskning.

– Du kan tenke deg været som tilfeldige resultater av terningkast, mens klimaendringene beskriver regelmessigheten i disse terningkastene, sier Vogt.

Klimapsykologi

Klimamodeller er derfor sikrere enn værmeldinger.

– Ifølge klimapsykologen jeg intervjuer i boka, er klimafornektere styrt av politiske syn som gjør at de nekter å ta innover seg fakta.

Dessverre er det ifølge Vogt også sånn at høyere utdanning ikke hjelper. Klimafornektere med høyere utdanning bruker bare ekspertisen sin til å lete opp de få og obskure rapportene som er usikre på om klimaendringene er menneskeskapte.

Krystallklar

Men det spiller faktisk forsvinnende liten rolle om noen klarer å grave fram en rapport som kanskje, muligens kan (vrang-)tolkes dithen at klimaendringene ikke fins, eller at de ikke er vår skyld. For klimaforskningen støtter seg ikke på enkeltrapporter. Store talls lov gjelder.

– FNs klimapanel ser ikke på en og en modell, men på gjennomsnittet av mange modeller. 97 prosent av klimaforskerne er sikre på at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte. Da er beskjeden krystallklar. Det er klimafornekterne som tar feil, sier Vogt.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona